Microsofts Quine fant lovende kreftforsøk – men er ikke et klinisk verktøy

Ifølge Microsoft Researchs presentasjon 29. september 2026 prioriterte Quine tusenvis av forbindelser for forsøk med kreftceller fra bukspyttkjertelen. Arbeidet ble gjort sammen med forskere ved Broad Institute of MIT and Harvard, og flere høyt rangerte kandidater ga tilsiktede endringer i cellenes tilstand i laboratorietester. Quine er fortsatt et eksperimentelt forskningssystem; forsøkene viste ingen behandlingseffekt hos pasienter.

En analyse fra The Neuron beskriver hvordan Quine brukte en helg på å snevre inn søket etter forbindelser, etter flere års forarbeid med kreftbiologien. Det konkrete resultatet er at en beregnet rangering ledet forskerne til forbindelser som ga målbar respons i celleforsøk. Om de samme forbindelsene kan bli nyttige legemidler, er et annet og langt mer omfattende forskningsspørsmål.

Fra biologisk spørsmål til utvalgte forbindelser

Quine knytter sammen en modell for biologiske data med vitenskapelig litteratur, andre verktøy, forskere og fysiske eksperimenter. Forskerne starter med et spørsmål om et biologisk system. Quine kan deretter foreslå og rangere mulige forklaringer eller forsøk, mens forskerne velger hva som skal testes og bruker målingene til å forme neste spørsmål.

Modellen er utviklet for å se sammenhenger mellom blant annet genomikk, proteiner, kjemi, cellers tilstand og biologiske bilder. Hensikten er å bruke informasjon fra flere nivåer når mulige inngrep skal vurderes. I kreftarbeidet var den avgrensede oppgaven å prioritere forbindelser før laboratoriet brukte kapasitet på å prøve dem fysisk.

Det skillet er avgjørende for å forstå hva systemet gjorde. En rangering er en begrunnet forventning om hvilke forsøk som kan gi interessant informasjon. Først når forbindelsene tilsettes celler og responsen måles, finnes det eksperimentelle data som kan støtte eller svekke forventningen. Forskerne står fortsatt for utforming av forsøket og tolkning av resultatet.

Hva laboratoriet faktisk målte

Forsøkene gjaldt duktalt adenokarsinom i bukspyttkjertelen, ofte forkortet PDAC. Forskerne undersøkte om utvalgte forbindelser kunne endre kreftcellenes transkripsjonelle tilstand: mønsteret av hvilke gener som er aktive. Slike tilstander inngår i forskning på hvordan svulster oppfører seg og reagerer på legemidler.

For overgangen fra en såkalt klassisk til en basal celletilstand ga de høyest rangerte forbindelsene de største tilsiktede endringene på tvers av laboratorietestene. Dermed fikk forskerne en konkret forbindelse mellom Quines prioritering og en målt respons. Resultatet gjelder de undersøkte cellene og målingene; det viser ikke at det er gunstig å fremkalle den samme endringen i en pasient.

Den motsatte overgangen, fra basal til klassisk tilstand, ga svakere utslag. Quine hadde også anslått at forbindelsene som var tilgjengelige, ville ha svakere virkning i denne retningen. Forskjellen mellom retningene er viktig: Systemet pekte ikke bare ut kandidater som ga store utslag, men skilte også mellom en endring som lot seg fremkalle tydeligere og en som var vanskeligere i dette forsøksoppsettet.

Noen forbindelser førte cellene mot det forskerne beskrev som en tredje, særskilt fenotype, i tråd med Quines prediksjon. Det gir grunnlag for å undersøke hvordan de observerte celletilstandene henger sammen. Målingen alene avgjør verken om fenotypen er biologisk ny, eller om forbindelsene har en nyttig behandlingseffekt.

Den raske rangeringen hadde et langt forarbeid

Innsnevringen av søket etter forbindelser bygget på et forskningsprogram som allerede hadde undersøkt sammenhengen mellom kreftcellenes tilstand, svulstens oppførsel og respons på legemidler. Samarbeidspartnerne hadde utviklet forsøksmodeller og formulert det biologiske spørsmålet før Quine ble brukt til å velge kandidater. Tidsgevinsten i denne demonstrasjonen gjelder derfor prioriteringsarbeidet, ikke hele veien fra en åpen forskningsidé til et ferdig laboratorieresultat.

Demonstrasjonen gir heller ikke et mål på hvor ofte Quine vil velge bedre forsøk enn erfarne forskere eller enklere beregningsmetoder. For å vurdere en slik fordel trengs sammenlignbare forsøk der kandidatene velges på ulike måter, også når forslagene slår feil. Resultater fra andre forskningsgrupper vil vise om prioriteringene fungerer utenfor prosjektet som systemet allerede er utviklet sammen med.

Begrenset tilgang og neste forskningsprøve

Quine er foreløpig tilgjengelig gjennom utvalgte forskningssamarbeid og et program for forskere. Microsofts oversikt over Quine-programmet oppgir 2. november 2026 som søknadsfrist for den første gruppen og beskriver et 16 uker langt forskningsopphold. Deltakerne skal få tilgang til Quine og databehandlingsressurser, med mulig eksperimentell støtte når prosjektet tilsier det.

Forbindelsene fra kreftforsøket må undersøkes videre før noen kan vurdere dose, sikkerhet og mulig nytte hos mennesker. For Quine blir den nærmeste prøven om forskere med andre biologiske spørsmål kan bruke systemet til å velge forsøk som gir etterprøvbare resultater. Målinger som avviker fra prediksjonene, vil være like viktige for å finne ut hvor pålitelig prioriteringen er.

Les også:

• ChatGPT Business eller Microsoft 365 Copilot: integrasjonen avgjør
• Thinkific eller Kajabi: billigere kursplattform kan kreve flere verktøy
• Slik kjøper du SpaceX-aksjen fra Norge – ASK kan ikke brukes