Andøya lurte GPS-mottakere – kartpunktet havnet i sjøen

I ESAs oppsummering fra 2. oktober 2026 beskrives hvordan enkle mottakere under Jammertest på Andøya mistet kartpunktet eller viste en falsk posisjon ute i sjøen. Feltforsøkene er avsluttet, men måledataene analyseres fortsatt. En treningsapp tegnet dessuten endeløse sirkler i en gangfart som ikke kunne stemme.

I Statens vegvesens oppsummering oppgir etaten 310 deltakere fra 127 aktører i 28 land, og Jammertest-koordinator Siri Vasshaug sier: «Vi er avhengige av at satellittsignalene virker hver eneste dag.» Deltakerne utsatte utstyr for jamming, spoofing og meaconing i kontrollerte forsøk ved Bleik. Formålet var å se hvilke feil som oppstår, og samle erfaringer som kan brukes til å forbedre utstyr, programvare og rutiner.

Tre angrep ga ulike feilbilder

Ved jamming overdøver et kraftig radiosignal de svake signalene fra satellittene. Mottakeren får da ikke nok pålitelig informasjon til å beregne posisjon. Den blå prikken på kartet kan bli grå og forsvinne. Brukeren ser dermed at kartet ikke lenger har en oppdatert plassering å vise.

Spoofing virker annerledes. Falske satellittsignaler får mottakeren til å beregne en plassering som ser ut som et ordinært kartpunkt, men som ikke stemmer med hvor utstyret befinner seg. På Andøya kunne prikken dukke opp midt i en innsjø eller ute på havet. At kartet fortsatt viser et punkt, kan gjøre feilen vanskeligere å oppfatte umiddelbart enn et signal som faller helt bort.

Ved meaconing fanges ekte satellittsignaler opp og sendes videre til et annet sted. Resultatet kan være feil klokkeslett eller feil posisjon. Metoden skiller seg fra falske signaler laget for spoofing, men stiller mottakeren overfor et beslektet problem: Den må avgjøre om signalet den regner på, hører til stedet og tidspunktet der den befinner seg.

Kontrollerte signaler fra fjellsiden ved Bleik

Testområdet lå ved tettstedet Bleik. En jammer i fjellsiden sendte kontrollerte signaler mot området der deltakernes utstyr ble prøvd. Forsøk i åpent terreng lar dem undersøke hvordan mottakerne reagerer utenfor laboratoriet, samtidig som forstyrrelsene inngår i et planlagt testopplegg.

Statens vegvesen arrangerte Jammertest sammen med Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Kartverket, Justervesenet, Avinor og Direktoratet for romvirksomhet. Myndigheter, forskningsmiljøer og leverandører kunne prøve egne løsninger i det samme miljøet. Forsøkene gir feilbilder for de aktuelle mottakerne og oppsettene; de måler ikke hvor ofte kartpunkter havner feil i daglig bruk.

Et feil kartpunkt viser heller ikke alene hvordan en større tjeneste reagerer. Virkningen avhenger blant annet av programvaren som bruker posisjonen, og av om tjenesten har andre kilder til posisjon eller tid. For deltakerne er derfor opptak av signalene og mottakernes reaksjoner verdifulle: De kan undersøke når feilen oppsto, og hva utstyret bygget beregningen på.

Galileo beregnet posisjon med krypterte testsignaler

I Galileos feltforsøk 16. september sendte fem operative satellitter et kryptert testsignal i to timer, og mottakere på Andøya og ved ESAs laboratorium i Nederland beregnet posisjon med signalene. Det var den første posisjonsbestemmelsen i felt med den planlagte Signal Authentication Service, SAS.

SAS skal la mottakere kontrollere signalet som brukes til avstandsmåling. Den utfyller Galileos allerede tilgjengelige Open Service Navigation Message Authentication, OSNMA, som kontrollerer at navigasjonsmeldingen kommer fra Galileo. De to mekanismene skal gjøre det mulig å oppdage og avvise flere former for spoofing. Feltresultatet gjelder løsningen som ble prøvd under disse betingelsene; SAS skal fortsatt valideres og godkjennes før ordinær drift.

Andre forsøk ga foreløpige data. Mottakere på bakken fanget opp signaler fra demonstrasjonssatellittene Celeste også under forstyrrede forhold, mens oppgraderte prototyper for EGNOS-overvåking ble tatt tilbake til Bleik for videre feltprøving. Disse forsøkene undersøker andre muligheter for mer robust satellittnavigasjon, men resultatene skal vurderes gjennom videre analyse.

Feil posisjon og feil tid kan ramme ulike tjenester

Satellittsignaler leverer både posisjon og nøyaktig tid. Derfor er erfaringene fra Andøya relevante for luftfart, finansielle systemer, kraftnett og nødhjelp. Det dokumenterte utfallet her er mottakerreaksjoner under styrte angrep, ikke driftsavbrudd i disse sektorene. Følgene av en virkelig forstyrrelse vil avhenge av hvilken tjeneste som bruker signalet, og hvilke andre kilder den har.

For norske transportmyndigheter gjelder spørsmålet også trafikkstyring og utvikling av mer automatisert transport. Et system som mister posisjonen, gir et annet feilbilde enn et system som fortsetter å bruke en plausibel, men uriktig plassering. Deltakerne kan bruke testdataene til å se hvilken reaksjon deres eget utstyr hadde, og hva som bør endres i utstyr, programvare eller rutiner.

Måledataene blir neste resultat

De innsamlede dataene skal etterbehandles i navigasjonslaboratoriet ved ESTEC og brukes i videre utvikling av europeiske navigasjonssystemer. For mottakerne som viste feil plassering, blir et sentralt spørsmål hvor i behandlingen av signalene posisjonen ble godtatt, og om avviket kunne vært oppdaget før kartpunktet flyttet seg.

Også de foreløpige funnene fra Celeste og feltprøvingen av EGNOS-prototypene må vurderes mot angrepene og oppsettene som faktisk ble brukt. Analysen av opptakene kan gi et mer presist skille mellom utstyr som mistet satellittsignalet, og utstyr som fortsatte å levere en tilsynelatende normal, men uriktig posisjon.