Googles KI-satellitt er i bane – nå begynner strålingstesten

Google bekreftet 1. oktober 2026 at Project Suncatcher-prototypen, bygget sammen med Planet, var skutt opp med SpaceX, at bakketeamet hadde kontakt, og at satellitten fungerte som forventet. I ukene som følger skal Google samle data om hvordan TPU-brikkene tåler påkjenningen fra oppskytningen, stråling og temperaturforhold i bane. Så langt er det bekreftet at prøvefartøyet er oppe og svarer; resultatene fra brikkeforsøkene kommer senere.

På Transporter-18-ferden fra Vandenberg i California hadde en Falcon 9-rakett med 130 nyttelaster, deriblant Googles satellitt. Den delte oppskytning med mange andre fartøy. Ferden til bane er dermed gjennomført, mens det avgjørende for Project Suncatcher fortsatt er hva maskinvaren gjør etter at den er tatt i bruk der oppe.

Fire brikker skal utføre korte KI-oppgaver

I NPRs intervju kaller prosjektleder Travis Beals prototypen «a very minimal test»: fire TPU-brikker skal kjøre en versjon av Googles Gemma-modell i økter på 15 minutter, begrenset av varmehåndteringen. Oppgaven er konkret nok til å vise om brikkene kan utføre KI-beregninger i rommet. Samtidig gir de korte øktene et utgangspunkt for å måle strømforbruket og varmen arbeidet skaper.

En TPU er en spesialisert prosessor for maskinlæring. Når den regner, blir noe av energien til varme som må transporteres ut av fartøyet. På jorden kan datasentre bruke luft og vann i kjølesystemer; i vakuum må satellitten til slutt kvitte seg med varme ved å stråle den ut fra overflater. At arbeidsøktene er korte, gjør varme til en sentral del av forsøket. En kort vellykket modellkjøring vil likevel ikke vise at systemet kan arbeide uavbrutt.

Forsøket har dessuten en viktig rekkefølge. Først må satellittens øvrige systemer gi brikkene strøm og en forbindelse til bakketeamet. Deretter kan TPU-ene startes, få oppgaver og overvåkes under arbeid. Kontaktmeldingen etter oppskytningen dekker det første trinnet; den sier ikke i seg selv at Gemma allerede er kjørt, eller at brikkene har arbeidet stabilt gjennom gjentatte økter.

Stråling, varme og oppskytning gir ulike svar

Testen skal skille mellom belastninger som virker på ulike måter. Risting og akselerasjon under oppskytningen er en kort, kraftig påkjenning. Stråling er et vedvarende forhold i bane som kan forstyrre elektronikk eller data. Temperatur og varmeutvikling avhenger både av omgivelsene og av hvor mye brikkene arbeider. Derfor kan en satellitt fungere normalt ved første kontakt, mens den viktigste informasjonen om prosessorene ennå mangler.

Når brikkene får oppgaver, er spørsmålet mer enn om de slår seg på. Beregningene må kunne gjennomføres korrekt mens strømbruk og temperatur følges i målingene. Hvis en feil opptrer, må ingeniørene kunne vurdere om den henger sammen med stråling, varme eller noe annet i fartøyet. Slike observasjoner kan vise hvilke deler av en senere konstruksjon som trenger mer beskyttelse eller en annen kjøleløsning.

Varmeprøven må også tolkes opp mot varigheten på arbeidsøktene. En prosessor kan fullføre en begrenset oppgave før systemet får tid til å bli for varmt; ved langvarig arbeid kan varme hope seg opp. Gjentatte økter kan derfor gi annen innsikt enn en enkelt oppstart. Forholdet mellom utført KI-arbeid og satellittens evne til å fjerne varmen avgjør hvor mye denne prøven kan si om fremtidig regnekraft i bane.

Et datasenter krever mer enn fungerende TPU-er

Project Suncatcher er et forskningsløp mot større maskinlæringssystemer i rommet. Den ene prototypen undersøker først en grunnleggende del: om Googles egne brikker kan brukes der. Et system med mange satellitter må i tillegg skaffe og fordele nok elektrisk energi, holde flere brikker kjølige og flytte data raskt mellom fartøyene. Selv gode resultater fra denne satellitten vil bare besvare en del av det samlede tekniske spørsmålet.

Planen for en slik klynge innebærer at satellittene kommuniserer med hverandre og med jorden ved hjelp av laserforbindelser. Regnearbeid fordelt mellom fartøyene vil derfor også avhenge av presis plassering og stabile forbindelser mens alt beveger seg i bane. Denne oppskytningen prøver maskinvare på ett fartøy; den måler ikke hvordan en hel klynge deler oppgaver eller hvor raskt den kan levere et svar til bakken.

Strøm er en annen skillelinje mellom prototypen og visjonen. Solpaneler kan gi energi i bane, men forsyningen må dekke både beregninger, kommunikasjon og kjøling når arbeidsbelastningen endrer seg. Et system som skal arbeide over tid, trenger også energilagring og styring av hvor mye effekt de ulike delene får. Disse kravene må løses sammen med kjølingen: mer regnearbeid krever mer strøm og skaper samtidig mer varme som må bort.

De kommende målingene fra TPU-ene blir neste konkrete milepæl. Særlig interessant blir det om Gemma-oppgavene kan kjøres gjentatte ganger uten beregningsfeil, og hvordan temperaturen utvikler seg under slike økter. Først med data fra arbeid i bane får Google et målt grunnlag for å endre utformingen av senere prøvefartøy.

Les også:

• Google lar flere KI-agenter holde en ti minutter lang video sammenhengende