90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk – nettkøen vokser

I Teknologirådets presentasjon 5. oktober 2026 anslås det at utenlandske selskaper eier 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge, og direktør Tore Tennøe sier at «tiden har kommet for en ny retning i datasenterpolitikken». Rapporten beskriver samtidig sterk vekst i tilknyttet effekt og en stor kø av nye datasenterprosjekter som ønsker plass i strømnettet.

I Faktaportalens gjennomgang 6. oktober 2026 skilles det mellom rapportens 955 MW tilknyttet kapasitet, 4 220 MW reservert og 8 801 MW i kø; gjennomgangen forklarer også at en figur summerer til om lag 964 MW fordi den bruker et annet utgangspunkt for kapasiteten fra før 2019. Avviket gjelder beregningen av allerede tilknyttet effekt. Ingen av størrelsene er et mål på hvor mye strøm datasentrene faktisk bruker.

Tre stadier i strømnettet, ett faktisk forbruk

Tilknyttet kapasitet er den effekten et ferdig tilkoblet anlegg har rett til å trekke fra nettet. Den måles i megawatt, MW, og angir en grense i avtalen om nettilknytning. Et anlegg kan trekke mindre enn denne grensen, blant annet mens bygninger fylles med utstyr og kunder tar kapasiteten i bruk. Målt topplast er effekten anlegget faktisk når på sitt høyeste, og kan derfor være lavere enn den avtalte grensen.

Reservert kapasitet er plass som er sikret for et prosjekt som ennå ikke er koblet til nettet. Nettoperatøren og utbyggeren har avklart hvordan og når tilkobling kan skje, men en reservasjon kan trekkes tilbake dersom prosjektet ikke kommer langt nok. Prosjekter i kapasitetskø venter fortsatt på muligheten til å reservere plass. Køen uttrykker etterspørsel etter fremtidig nettilgang, ikke ferdige anlegg.

Installert effekt beskriver utstyret i et anlegg og må heller ikke forveksles med retten til å trekke strøm fra nettet. Strømforbruk er energien som faktisk brukes over en periode, normalt oppgitt i megawattimer eller terawattimer per år. Forskjellen mellom effekt og energi er avgjørende: en høy effektgrense forteller hvor mye et anlegg kan trekke på et gitt tidspunkt, men ikke hvor lenge det gjør det.

Fremtidig forbruk kan anslås ved å anta hvor stor del av tildelt effekt anleggene bruker gjennom året. Et slikt regnestykke avhenger både av utnyttelsesgraden og av at prosjektene blir bygget. Mange planer i køen kan falle bort eller endres før strømforbruket oppstår. Derfor ville det gi et misvisende bilde å legge køen, reservasjonene og den tilknyttede kapasiteten sammen og omtale summen som dagens kraftbruk.

Utenlandsk eierskap er ikke det samme som norsk tilgang

Eierandelen er beregnet ved å fordele kapasiteten i hvert anlegg etter eiernes aksjeandeler og hjemland. Den gjelder dermed megawatt, ikke antall datasentre: et stort anlegg veier tyngre enn et lite. Beregningen sier hvem som eier kapasiteten, men ikke alene hvem som får bruke den, eller hvor inntektene fra digitale tjenester havner.

En utenlandsk eid datasenteroperatør kan være en norsk juridisk enhet med ansatte, leverandører, overskudd og skatteplikt i Norge. Operatøren selger ofte plass, strømforsyning, kjøling og sikring. Kunden som eier eller bruker maskinvaren, kan samtidig være den som utvikler og selger den digitale tjenesten. Når denne kunden er basert i utlandet, kan tjenestens inntekter bli registrert der selv om maskinvaren står i Norge.

Driftsmodellen avgjør også om norske virksomheter kan kjøpe kapasitet. Googles anlegg på Gromstul i Skien er bygd for selskapets egne tjenester og leier ikke ut plass til andre. Green Mountain OSL-Hamar er knyttet til TikTok som eneste kunde. Begge anleggene bruker norsk nettkapasitet, men plasseringen gir ikke andre norske kunder ledig serverplass. Et samlokaliseringsanlegg med flere kunder kan ha en annen adgang til nye leietakere, uavhengig av eierens hjemland.

Verdiskaping per ansatt og per MWh svarer på ulike spørsmål

I rapportens sammenstilling av sysselsetting og verdiskaping står SSBs anslag på 677 sysselsatte i 2024 ved siden av bransjens bredere anslag på om lag 4 400 årsverk samme år; for 2023 oppgis 587 kroner i verdiskaping per MWh for tradisjonelle kommersielle datasentre og 913 kroner for kraftintensiv industri. Sysselsettingstallene har ulikt omfang. Det brede anslaget tar med underleverandører og ringvirkninger, i hovedsak knyttet til bygging, og beskriver derfor ikke antallet faste driftsjobber.

Verdiskaping per sysselsatt setter registrert økonomisk aktivitet i forhold til arbeidsstyrken. En virksomhet kan komme høyt ut på dette målet nettopp fordi den bruker få ansatte. For et lokalsamfunn er antallet varige arbeidsplasser likevel et eget spørsmål. Bygging kan gi mye arbeid i en periode, mens den løpende driften særlig trenger personell til teknikk, sikkerhet og vedlikehold; utviklingen av de digitale tjenestene foregår ofte hos kunden.

Verdiskaping per MWh setter i stedet økonomisk aktivitet opp mot en knapp kraftressurs. Sammenlikningen kan gi et annet svar enn målet per sysselsatt, og resultatet varierer med året som undersøkes. De nyeste store anleggene er svakt representert i det historiske grunnlaget, mens samlet verdiskaping i næringen senere har økt. Eiertall, jobbanslag og verdiskaping per brukt energienhet bør derfor ikke behandles som utskiftbare mål på samfunnsnytte.

Beredskap krever kapasitet som kan brukes

For norske myndigheter og virksomheter er fysisk plassering bare én del av beredskapen. De må også ha tilgang til riktig type maskinvare, egnede tjenester og avtaler som fungerer når behovet endrer seg. Kapasitet som allerede er bundet til én kunde, kan ikke uten videre tilbys andre. Et anlegg bygget for en særskilt arbeidslast kan dessuten være lite egnet til å overta en samfunnskritisk tjeneste ved et avbrudd.

Eierskap har betydning fordi eieren normalt bestemmer over drift, salg og disponering av kapasiteten. Driftsmodell og kundekontrakter avgjør samtidig hvor mye handlefrihet som finnes i praksis. Selv krav om å prioritere viktige samfunnsaktører ved en forstyrrelse forutsetter i utgangspunktet at aktørene allerede er kunder og har dataene sine plassert i anlegget. Det er et mer konkret beredskapsspørsmål enn om bygningen står på norsk jord.

Den publiserte rapporten er et kunnskapsgrunnlag for vurdering av datasentrenes samfunnsnytte. Forslag til endringer i reguleringen er varslet i en egen rapport senere i høst. Inntil den foreligger, er spørsmålet for nye prosjekter hvilken kapasitet som faktisk blir tilgjengelig for norske behov når anleggene tas i bruk.

Les også:

• Norge vil granske skyavhengigheten – datasentre blir stridspunktet
• Eaton kjøper COL for 810 millioner euro – datasentre driver handelen
• DNB Teknologi eller Nordnet Indeks: 0,85 prosentpoeng skiller kostnaden