Nkom slår alarm om datasentre – tre av fire hendelser starter fysisk

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) la 21. oktober 2026 fram NkomROS 2026: Cybertrusselen vurderes som den mest alvorlige mot Norges digitale infrastruktur, mens omtrent tre av fire registrerte hendelser skyldes strøm- eller transmisjonsbrudd. Analysen omfatter mobilnett, bredbåndsnett, fiber, datasentre og satellittsystemer. Hendelsestallet gjelder infrastrukturen samlet, ikke bare datasentre.

I ITavisens omtale 21. oktober oppgis det at de fleste mobilbasestasjoner har batterikapasitet på mellom to og fire timer; Nkom-direktør John-Eivind Velure sier: «Det vil kreve mer av oss alle fremover». Funnene ble presentert ved Bulks datasenter i Oslo. For virksomheter som kjøper datasenter- eller skytjenester, må beredskapen omfatte både anlegget og forbindelsen videre til brukerne.

Fysiske brudd bak flest registrerte hendelser

Strøm og transmisjon er separate avhengigheter, men bortfall i én av dem kan gjøre en digital tjeneste utilgjengelig. Et datasenter kan holde sine maskiner i drift på reservestrøm og likevel miste forbindelsen til kundene dersom en linje eller et knutepunkt utenfor bygningen faller ut. Tilgjengelighet inne i anlegget beskriver derfor ikke alene tjenestens motstandskraft.

Ekstremvær kan ramme flere deler av infrastrukturen samtidig. Det skjerper spørsmålet om alternative forbindelser følger ulike fysiske ruter, og om strømreserven dekker hele den kritiske kjeden. To linjer gir begrenset reserve hvis de møtes i samme sårbare punkt; dette er en mulig felles avhengighet, ikke en påstand om en bestemt leverandørs nett.

Sårbarheten strekker seg også til mobilnettet som brukerne kan være avhengige av. Batterikapasiteten omtalt i funnene gjelder basestasjoner, ikke datasentre. Den viser likevel hvorfor en tjeneste kan bli vanskelig å nå selv om datasenterets egne systemer fortsatt går. Behovet for mer reservestrøm ved basestasjonene er nå til vurdering.

Datasentre får en mer sentral sikkerhetsrolle

Stadig flere samfunnskritiske tjenester er avhengige av norske datasentre. Sikkerhetsarbeidet i datasenternæringen beskrives samtidig som mindre modent enn i den etablerte ekomsektoren. Operatørens oversikt over anlegg, leverandører og kritiske systemer blir dermed en del av beredskapen, ikke bare et internt driftsspørsmål.

Operatøren må kunne beskytte den fysiske infrastrukturen og vite hvem som har adgang til systemene som holder tjenestene i gang. Nkoms datasenterveileder beskriver krav om dokumenterte risiko- og sårbarhetsvurderinger, vurdering av sikkerhet ved endringer, tilgangsstyring og plan for gjenoppretting. Veilederen gjelder reguleringen av datasentertjenester knyttet til det fysiske anlegget; selve driften av kundenes IT-utstyr faller utenfor denne definisjonen.

For kunden blir ansvarsdelingen derfor viktig. Datasenteroperatøren kan ha kontroll over adgang til bygget, krafttilførsel og tilkoblingsmuligheter, mens andre aktører styrer servere, programvare eller nettforbindelser. En avtale om oppetid sier lite om hvem som gjenoppretter tjenesten når feilen ligger i overgangen mellom disse leddene.

Små driftsfeil kan spre seg gjennom leverandørkjeden

Planlagt arbeid i fast- og mobilnett foregår i sammenkoblede tekniske miljøer, ofte med flere leverandører involvert. En mindre feil kan vokse til en større hendelse hvis risikoen er svakt vurdert på forhånd eller ansvaret under endringen er uklart. Dette er en annen mekanisme enn et angrep, men konsekvensen for kunden kan også her være bortfall av tjenester.

Et relevant beredskapsspørsmål er hvem som kan godkjenne og stanse en endring, hvem som varsler berørte kunder, og hvem som leder gjenopprettingen dersom flere leverandører må handle samtidig. Slike avklaringer gjelder særlig der strøm, samband, datasenterdrift og skytjenester leveres av ulike selskaper. Hvis alle bare kjenner sin egen del av tjenesten, kan det ta lengre tid å finne feilen som faktisk rammer brukerne.

KI skjerper den digitale trusselen

Cybertrusselen regnes som mest alvorlig selv om de registrerte hendelsene oftest skyldes fysiske brudd. Vurderingene gjelder ulike sider av risikoen: registrerte hendelsesårsaker på den ene siden og mulige følger av digitale angrep på den andre. Synlige angrep kan stanse tjenester, mens skjulte og langvarige operasjoner kan gi angripere tilgang til kritiske systemer før en feil merkes.

Kunstig intelligens kan gjøre det lettere for trusselaktører å kartlegge sårbarheter og automatisere angrep. Den samme teknologien tas også i bruk til overvåking og feilanalyse i ekomsektoren. Dermed oppstår en ny driftsavhengighet: Hvis et KI-verktøy svikter eller gir et feilaktig varsel, må operatøren fortsatt kunne vurdere hendelsen og bestemme tiltak.

Hybride trusler kan kombinere cyberangrep med politiske, økonomiske eller andre virkemidler. Ekomsektoren er dessuten avhengig av presis posisjonering, navigasjon og tid; forstyrrelser i satellittbaserte GNSS-systemer kan påvirke både ekomtjenester og andre samfunnskritiske funksjoner.

Hva funnene betyr for dem som kjøper kapasitet

En virksomhet trenger en samlet beskrivelse av hvor lenge strøm og samband kan holdes i gang, om reserveforbindelser deler fysisk rute, og hvilke underleverandører som er nødvendige for at tjenesten skal nå brukerne. Den trenger også å vite hvordan tilgang gis og trekkes tilbake, hvordan risikable endringer håndteres, og om KI brukes i overvåking eller beslutninger under hendelser. Dette er konkrete spørsmål som følger av risikobildet, ikke en garanti for at alle brudd kan unngås.

Når en hendelse oppstår, trenger kunden raskt svar på hvilket ledd som har sviktet og hvem som kan rette feilen. Det ansvaret må være avklart på tvers av datasenteroperatør, nettleverandør og andre tjenesteleverandører før forbindelsen til brukerne faller bort.

Les også:

• Norge vil granske skyavhengigheten – datasentre blir stridspunktet
• Eaton kjøper COL for 810 millioner euro – datasentre driver handelen
• Asana eller monday.com: den enkleste starten kan bli dyr ved vekst