DNB Teknologi eller Nordnet Indeks: 0,85 prosentpoeng skiller kostnaden

DNBs prisoversikt oppgir 1,15 prosent i årlig kostnad for det aktivt forvaltede DNB Teknologi A, mens Nordnets lanseringsmelding oppga inntil 0,30 prosent for indeksfondet; forskjellen mellom disse satsene er 0,85 prosentpoeng. DNB må skape tilstrekkelig meravkastning før den høyere prisen kan lønne seg for en sparer som ellers ville valgt indeksalternativet.

Den publiserte prisen har endret seg siden lanseringen: fondssiden for Nordnet Teknologi Indeks viser 0,29 prosent i total pris, som gir et prisgap på 0,86 prosentpoeng mot DNBs oppgitte sats. For den som vil eie fondets indeks til lavest oppgitt pris, er Nordnet det rimeligere valget. Et valg av DNB bygger på at aktive aksjevalg kan veie opp for både merkostnaden og forskjellene i markedsutvalg.

Hva gjør prisen med samme sparebeløp?

Et betinget regneeksempel isolerer kostnaden fra forvalternes aksjevalg. Begge fond får 100 000 kroner ved start, samme bruttoavkastning hvert år og ingen nye innskudd. Beregningen bruker DNBs oppgitte 1,15 prosent og Nordnets opprinnelige pristak på 0,30 prosent gjennom hele perioden; avkastning legges til før kostnaden trekkes årlig. Skatt, valutakursendringer og mulige transaksjonskostnader er utelatt. Det er derfor en sammenligning av oppgitte årspriser, ikke en simulering av faktisk fondsutvikling.

• Null prosent årlig bruttoavkastning: Etter 5, 10 og 20 år er indeksalternativet henholdsvis omtrent 4 128, 7 963 og 14 820 kroner høyere. Begge investeringene taper verdi når kostnader trekkes uten at markedet vokser.
• Fem prosent årlig bruttoavkastning: Forskjellen øker til omtrent 5 269, 12 971 og 39 323 kroner. Etter 20 år ender regnestykket på rundt 210 533 kroner for DNB og 249 856 kroner for Nordnet.
• Åtte prosent årlig bruttoavkastning: Forskjellen blir omtrent 6 066, 17 191 og 69 077 kroner etter de samme periodene. Den høyere kroneforskjellen skyldes at kostnader også tar bort fremtidig avkastning på beløpene som trekkes.

Alle beløpene forutsetter lik bruttoavkastning. De sier dermed hva prisforskjellen alene gjør, ikke hvilket fond som vil gi høyest sluttverdi. Brukes Nordnets nåværende oppgitte pris på 0,29 prosent i stedet, blir forskjellen i eksemplet litt større. Ved fem prosent bruttoavkastning i begge fond ville kostnadsgapet da gi omtrent 39 825 kroner mer i indeksfondet etter 20 år.

Hvorfor kan avkastningen bli ulik?

Nordnet Teknologi Indeks søker å følge MSCI World Information Technology Expanded Select Capped Index etter gebyrer og utgifter. Indeksen inkluderer selskaper fra informasjonsteknologi og undergruppen interaktive medier og tjenester innen kommunikasjon. DNB Teknologi A er aktivt forvaltet og investerer hovedsakelig i teknologi, medier og telekommunikasjon. Forvalterne kan derfor velge andre selskaper og andre vekter enn Nordnets regelstyrte indeks.

En avkastningsforskjell mellom fondene kan ikke tilskrives forvaltningsdyktighet alene. Pris, sektoravgrensning, aksjevalg og vekting påvirker resultatet samtidig. DNBs aktive avvik kan hjelpe når de valgte aksjene gjør det bedre enn indeksens største posisjoner, og trekke ned når de gjør det svakere. For å vurdere om forvaltningen har tjent inn prisen, er et sammenligningsgrunnlag som passer DNBs mandat mer relevant enn å måle fondet utelukkende mot Nordnets sluttverdi.

Hva sier de historiske risikomålene?

Morningstar-rapporten for DNB Teknologi A, datert 24. september 2026, oppgir 29,43 prosent annualisert avkastning over tre år, et treårig standardavvik på 16,39 og tracking error på 12,64. Avkastningstallet beskriver en avsluttet periode, mens standardavviket beskriver hvor mye fondets avkastning svingte. Tracking error måler svingningene i forskjellen mot indeksen som rapporten bruker; tallet er ikke meravkastning og kan heller ikke tolkes som forventet avkastning mot Nordnet.

Indeksvalget er avgjørende for tolkningen. Rapporten oppgir MSCI World Com Serv & Info Tech som fondets referanseindeks, men bruker Morningstar Global Technology NR USD der risikoberegningen krever en indeks. Nordnet følger MSCI World Information Technology Expanded Select Capped Index. Disse er forskjellige sammenligningsgrunnlag. En tracking error for DNB mot Morningstars indeks må derfor ikke behandles som et direkte mål på hvor mye DNB kommer til å avvike fra Nordnet-fondet.

En enkel terskel viser hva den oppgitte prisen krever i regneeksemplet: Hvis Nordnets investering får fem prosent bruttoavkastning årlig og prisen settes til 0,30 prosent, må DNB få omtrent 5,90 prosent bruttoavkastning for å ende likt etter kostnader. Forskjellen på rundt 0,90 prosentpoeng er litt større enn forskjellen i årspris fordi kostnaden trekkes fra en beholdning som først har vokst. Terskelen er matematisk, ikke en spådom om fondenes fremtidige resultater.

Hvor konsentrert er sparepengene?

Fondene eier flere av de samme store selskapene, blant annet Microsoft, Alphabet, NVIDIA, Broadcom og Meta Platforms. DNBs oversikt over største plasseringer viser i tillegg Amazon og Visa, mens Apple står høyt på Nordnets beholdningsliste. Å eie begge fondene gir derfor felles risiko i flere selskaper, samtidig som resultatene kan sprike når ulike aksjer får stor vekt.

Nordnet-fondet har en særlig høy andel i amerikanske selskaper; i DNB-fondet får også investeringer utenfor USA plass. Ulike vekter kan dempe eller forsterke et utslag fra samme selskap, men de fjerner ikke den felles sektorrisikoen. Beholdningslistene er dessuten øyeblikksbilder. Sammensetningen kan endres når indeksvekter justeres, aksjekurser beveger seg eller DNBs forvaltere handler, slik at dagens portefølje ikke beskriver hele en fremtidig spareperiode.

Når er den høyere prisen verdt det?

Nordnet gir den billigere, indeksstyrte eksponeringen i denne sammenligningen. DNB kan være et bevisst valg for en sparer som ønsker forvalternes avvik fra indeksen og aksepterer at de kan gi både bedre og dårligere resultat. Beslutningen kan ikke avgjøres av DNBs historiske treårsavkastning alene: den sier noe om perioden som er målt, men ikke om fremtidig meravkastning etter kostnader.

For en sparer med et globalt aksjefond fra før kan de felles storselskapene også finnes i den øvrige porteføljen. Da øker et ekstra teknologifond vekten i samme del av aksjemarkedet. Kostnadsvalget og graden av konsentrasjon henger sammen: Den lavere prisen kjøper en bestemt indeks, mens den høyere prisen kjøper forvalternes mulighet til å avvike fra den.

Les også:

• Zapier eller Make: enkel oppstart kan bli den dyreste løsningen
• Asana eller monday.com: den enkleste starten kan bli dyr ved vekst
• Lokal eller skybasert språkmodell: personvern har en driftspris