Zapier eller Make: enkel oppstart kan bli den dyreste løsningen

Zapier er et godt valg når en enkel automatisering må komme raskt i drift og arbeidstiden er den største kostnaden. Make kan bli billigere når den samme flyten kjøres mange ganger, særlig hvis den trenger forgreninger. Forskjellen avgjøres av handlingene som faktisk utføres, prisnivået de utløser og tiden som går med til å bygge og vedlikeholde flyten.

Regnestykket nedenfor bruker én identisk oppgave ved lavt, middels og høyt volum. Tidsbruken er en uttrykkelig forutsetning i eksempelet, ikke en måling av hvor lang tid en bedrift vil bruke. Dermed kan du se hvorfor rask oppstart lønner seg i ett tilfelle, mens den løpende prisen får størst betydning i et annet.

Én innsending, to tellere

Den betingede flyten starter med et innsendt kontaktskjema. Den søker etter kontakten i en ekstern database, oppretter eller oppdaterer posten og sender et e-postvarsel dersom et felt i skjemaet er markert. I eksempelets datagrunnlag er nøyaktig hver fjerde innsending markert. Betingelsen ligger altså allerede i skjemaet; flyten trenger ingen ekstra handling for å telle seg frem til hver fjerde hendelse.

På Zapier-siden er søket satt til å fortsette også når kontakten ikke finnes. Søket bruker da én oppgave, opprettelsen eller oppdateringen én, og varselet én når det sendes. Zapiers regler for oppgavebruk sier at vellykkede handlinger teller, mens utløsere, Filter og Paths ikke gjør det. Gjennomsnittet i denne flyten blir derfor 2,25 oppgaver per innsending. En annen innstilling for søk uten treff kan endre tellingen.

I Make regner modellen én kreditt for webhook-modulen som mottar hendelsen, én for søket og én for databasehandlingen. E-postmodulen legger til én kreditt for den markerte fjerdedelen. Det gir 3,25 kreditter per innsending. Makes prisside beskriver én kreditt per vanlig modulhandling, en gratisgrense på 1000 kreditter i måneden og Core til 9 dollar per måned for 10 000 kreditter ved årlig betaling. Enkelte avanserte funksjoner, særlig KI, har andre satser. En Zapier-oppgave og en Make-kreditt er derfor ikke like enheter.

Tre volumer, samme arbeidsflyt

Ved 40 innsendinger i måneden sendes 10 varsler i eksempelet. Det gir 90 Zapier-oppgaver og 130 Make-kreditter. Ved 240 innsendinger og 60 varsler blir tallene 540 oppgaver og 780 kreditter. Ved 3000 innsendinger og 750 varsler blir de 6750 oppgaver og 9750 kreditter. Dette er aritmetikk fra den beskrevne flyten, ikke registrert forbruk hos en kunde.

De to laveste volumene ligger innenfor Makes gratisgrense. Det høyeste ligger så vidt innenfor Core-nivået. På Zapiers prisside starter Professional på 19,99 dollar per måned ved den viste årsprisen og åpner for flyter med flere trinn. Gratisplanen tillater bare flyter med utløser og én handling, så eksempelets søk, databaseskriving og betingede varsel krever et betalt nivå også ved lavt volum.

Den publiserte sammenligningen fra 2sync oppgir 750 Zapier-oppgaver til 19,99 dollar og nivået med 10 000 oppgaver til 129 dollar per måned, begge ved årlig betaling. Den vurderer også Zapier som raskere å sette opp og Make som mer fleksibel ved forgreninger. Regneeksempelet bruker startnivået for 90 og 540 oppgaver og nivået med 10 000 for 6750 oppgaver. Eventuelle andre tilgjengelige nivåer eller betaling for overforbruk kan endre den konkrete Zapier-regningen.

Hva blir kostnaden i kroner?

Med en dollarkurs på 9,5063 kroner, oppgitt for 25. september 2026, tilsvarer de valgte årsprisene omtrent 190 kroner per måned for Zapier ved lavt og middels volum, 1226 kroner ved høyt volum og 86 kroner for Make Core. Omregningen gjør nivåene sammenlignbare for en norsk leser. Den er ikke et anslag på en faktisk faktura med senere valutakurs, avgifter eller betalingsgebyrer.

Arbeidstiden kan snu resultatet. Anta en intern kostnad på 500 kroner per time. Sett oppsettet til én time i Zapier og tre timer i Make, med henholdsvis 15 og 30 minutter hver måned til kontroll og feilretting. Dette er valgte forutsetninger for å vise utslaget av tidsbruk. En erfaren Make-bruker eller en krevende Zapier-integrasjon kan gi helt andre tidsforskjeller.

Ved både 40 og 240 innsendinger blir førsteårskostnaden da omtrent 4280 kroner for Zapier og 4500 kroner for Make. Zapier kommer svakt best ut fordi to sparte oppsettstimer dekker forskjellen i abonnement i dette eksempelet. Ved 3000 innsendinger blir beløpene omtrent 16 716 og 5527 kroner. Da er prisforskjellen mellom de valgte nivåene større enn den antatte ekstra arbeidstiden i Make. Beregningen forutsetter jevnt volum gjennom året og regner ikke med nye integrasjoner eller endret flyt.

Marginen på Make Core er liten ved høyt volum: 9750 av 10 000 kreditter er brukt før testkjøringer, omkjøringer eller nye moduler. Også i Zapier kan flere vellykkede handlinger flytte flyten til et dyrere nivå. Et nytt trinn bør derfor prises etter hvor ofte det faktisk kjøres. E-postgrenen i eksempelet belastes bare når et varsel sendes.

Integrasjoner, feilsøking og KI

Appnavnet i en integrasjonskatalog forteller ikke alene om flyten kan bygges som planlagt. Det avgjørende er om integrasjonen kan søke på riktig felt, skille mellom treff og manglende treff, skrive tilbake de nødvendige dataene og sende varselet. Mangler en slik handling, kan en omvei via API eller en ekstra modul koste mer arbeidstid og forbruk enn prisforskjellen mellom startnivåene.

For en kort, lineær flyt kan Zapiers trinnvise oppsett gjøre overlevering til en ikke-teknisk eier enklere. Make gir mer rom for å tegne forgreninger og følge data gjennom modulene, men eieren må også forstå hvilken gren som kjørte og hva som skjedde før en feil. Ved databaseoppdateringer er dette konkret: en avbrutt kjøring kan ha rukket å endre posten uten å sende varselet. Feilretting handler da om å finne tilstanden i databasen før flyten kjøres på nytt.

KI gjør prisbildet mer sammensatt. Hvis hvert skjema skal klassifiseres av en modell, legges et nytt steg til hver innsending; hvis bare markerte skjemaer trenger klassifisering, belastes langt færre kjøringer. Modellvalg og bruk av en ekstern leverandør kan dessuten gi egne kostnader. Den vanlige flyten ovenfor inneholder ingen KI-handling, så de beregnede oppgavene og kredittene skal ikke brukes som anslag for en KI-utvidelse.

Valg etter hvem som skal eie flyten

• Enkeltperson: Zapier passer når oppgaven er kort og spart oppsettstid er verdifull. Make er aktuelt når det er rom for å lære scenarioer og forbruket holder seg innenfor gratisgrensen.
• Småbedrift: Sammenlign faktiske hendelser og betingede handlinger. I eksempelet er førsteårskostnaden nesten lik ved middels volum, mens Make får en tydelig kostnadsfordel når samme flyt kjøres ofte.
• Teknisk driftsteam: Make fortjener særlig vurdering ved flere grener og behov for å inspisere kjøringer. Zapier kan være et bedre valg når nødvendige integrasjoner finnes og flyten raskt skal kunne overtas av ansatte uten teknisk ansvar.