Google Disk eller Dropbox: små filer kan snu lagringsvalget

|Forfatter: QUASAs redaksjon|6 min lesetid| 1
Google Disk eller Dropbox: små filer kan snu lagringsvalget

Google Disk er det naturlige valget når gratisplass, familiedeling og arbeid i felles dokumenter betyr mest. Dropbox kan passe bedre når en arbeidsmappe inneholder svært mange små filer som stadig må synkroniseres. Googles norske oversikt over Google One oppgir 15 GB gratis lagring på tvers av Disk, Gmail og Foto, betalte nivåer fra 100 GB og deling med opptil fem andre.

Dropbox gir mindre plass uten betaling, men Plus er laget for én person med et stort filarkiv. Dropbox’ norske abonnementsoversikt oppgir 2 GB for gratisabonnementet Basic og 2 TB for Plus. Plus omfatter tilkobling på tvers av enheter, 30 dagers gjenoppretting av slettede filer og 30 dagers versjonshistorikk. Hva som lønner seg, avhenger derfor også av filtypen og hvordan filene endres.

Gratisplass: Google-kontoen deler på kvoten

For moderat lagringsbehov er Googles gratiskvote den klare kapasitetsfordelen. Den er likevel ikke reservert for filer i Disk: e-post og bilder bruker den samme plassen. En mappe som virker liten isolert, kan dermed utløse behov for et abonnement dersom Gmail og Google Foto allerede fyller mye av kontoen.

Ta en tenkt enkeltbruker med 8 GB filer i Disk og til sammen 4 GB e-post og bilder. Summen blir 12 GB, med 3 GB igjen av gratiskvoten. De samme 8 GB filene får ikke plass i en Dropbox Basic-konto. Regnestykket sier ikke noe om typisk bruk, men viser hvorfor det er hele Google-kontoens forbruk som må sammenlignes med Dropbox-mappen.

En annen enkeltbruker kan ha få filer i Disk, men mange lagrede bilder. Da kan den synlige størrelsen på arbeidsmappen gi et misvisende inntrykk av ledig Google-plass. Omvendt kan Dropbox Basic være tilstrekkelig når oppgaven bare er å utveksle et lite sett filer. Gratisgrensene gir dermed forskjellige svar selv før synkroniseringshastighet og samarbeid kommer inn i bildet.

Familie: den personlige gratisplassen brukes først

Google One har en fordel når flere familiemedlemmer trenger mer lagring, men familiens totalforbruk skal ikke trekkes rett fra størrelsen på den delte potten. Googles veiledning for familiedeling sier at hvert medlem først bruker sin personlige kvote på 15 GB; først deretter belastes den delte lagringsplassen. Familiemedlemmene kan se hvor mye delt plass de bruker, mens filene deres fortsatt er private med mindre de deles direkte.

Et tenkt eksempel gjør forskjellen konkret. Fire personer bruker henholdsvis 60, 40, 30 og 20 GB til filer, bilder og e-post. Til sammen er det 150 GB, men etter at hver persons første 15 GB er trukket fra, belaster de den delte potten med 45, 25, 15 og 5 GB. Det er 90 GB delt forbruk. En delt kvote på 100 GB ville i dette eksempelet ha 10 GB igjen, selv om familiens samlede lagring overstiger 100 GB.

Fordelingen mellom personene er avgjørende. Hvis nesten alle filene tilhører ett medlem, blir mindre av familiens personlige gratiskvoter brukt før den delte potten fylles. Dropbox Plus kan fortsatt passe en husstand der én person trenger et stort personlig arbeidsarkiv og de andre bare mottar filer. Det gir imidlertid ikke de øvrige medlemmene hver sin andel av en felles Plus-kvote.

Synkronisering: små filer endret testresultatet

Den publiserte hastighetsmålingen gir en mer presis grunn til å vurdere Dropbox enn lagringsstørrelsen alene. WhichRanks’ ytelsestest brukte betalte kontoer, en M1 MacBook Pro og en forbindelse begrenset til 100 Mbps. Opplasting av 5 GB blandede bilder, dokumenter og video tok 7 minutter og 9 sekunder i Google Disk og 7 minutter og 4 sekunder i Dropbox. Da testmappen i stedet besto av 30 GB kildekode fordelt på over 200 000 små filer, var tidene 2 timer og 47 minutter mot 1 time og 58 minutter. Dropbox fullførte denne konkrete opplastingen 49 minutter tidligere.

De nesten like tidene for blandede filer og den store forskjellen for kildekode viser hvorfor en generell påstand om at én tjeneste alltid er raskest, blir for grov. Mange små filer innebærer mange separate filoperasjoner. Resultatet gjelder den målte mappen og testoppsettet; nettforbindelse, maskin, klient og filstruktur kan endre forholdet hos andre brukere.

Testen målte også hva som skjedde når bare en del av en stor fil ble endret. Ved en endring på 5 MB i en fil på 100 MB var tidene 42 sekunder for Google Disk og 8 sekunder for Dropbox. Ved en endring på 10 MB i en videofil på 2 GB var de 3 minutter og 14 sekunder mot 14 sekunder. Testen knytter Dropbox-resultatet til synkronisering av endrede filblokker. Det er en annen arbeidsflyt enn å laste opp ferdige filer én gang.

Se for deg en tredje, tenkt bruker med 30 GB kildekode og 40 GB øvrige prosjektfiler. Et betalt abonnement kan romme de 70 GB hos begge leverandører, så kapasiteten alene avgjør lite. Hvis kildekodemappen inneholder svært mange små filer og endres ofte, er målingen for kildekode mer relevant enn den blandede opplastingen. Brukeren kan likevel ikke regne med å spare nøyaktig like mange minutter på sitt eget utstyr.

Samarbeid: felles dokument eller delt filmappe?

Google Disk passer best når samarbeidet skjer inne i Google Dokumenter, Regneark eller Presentasjoner. Flere kan arbeide i det samme innholdet uten at hver deltaker må sende en ny filversjon til de andre. For en studiegruppe som skriver sammen, kan den arbeidsmåten være viktigere enn hvor raskt en stor lokal mappe lastes opp.

Dropbox retter seg tydeligere mot tilgang til og deling av filer på tvers av enheter. Delte mapper og lenker er nyttige når deltakerne arbeider i forskjellige programmer, eller når mottakeren først og fremst skal hente et ferdig materiale. Plus-kvoten tilhører fortsatt abonnenten, selv om filene deles. Det er derfor forskjell på å gi andre tilgang til en mappe og å kjøpe felles lagringsplass til flere kontoer.

Disse behovene kan også opptre i samme prosjekt. En gruppe kan skrive planer i felles dokumenter og samtidig flytte store prosjektfiler mellom datamaskiner. Da bør valget styres av den delen av arbeidet som skaper mest friksjon: samtidig redigering, plassmangel eller gjentatt synkronisering.

Gjenoppretting: slettede filer og endrede filer krever ulike svar

Dropbox Plus oppgir både gjenoppretting av slettede filer og historikk for tidligere filversjoner innenfor sin tidsgrense. Det er to forskjellige situasjoner: En fil kan være fjernet helt, eller den kan fortsatt finnes med feil innhold etter en overskriving. Den oppgitte historikken er mest relevant for arbeidsmapper der slike endringer kan oppdages forholdsvis raskt.

For Google Disk sier Googles veiledning om papirkurven at filer slettes permanent etter 30 dager der, eller straks dersom papirkurven tømmes manuelt. Filer i papirkurven teller fortsatt mot lagringskvoten frem til de er slettet permanent. Papirkurven hjelper dermed ved sletting, mens en feil i innholdet til en fil må vurderes som et spørsmål om versjonshistorikk.

For filer som må kunne hentes frem lenge etter en feil, er en tidsbegrenset historikk et svakt grunnlag alene. En separat sikkerhetskopi svarer på det behovet. I det løpende valget mellom tjenestene er skillet mer konkret: Google gir familien delbar kapasitet og legger til rette for felles dokumentarbeid, mens Dropbox Plus kombinerer et stort personlig arkiv med filhistorikk og et målt fortrinn for enkelte krevende synkroniseringsmapper.

Les også:

Del:

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Få de siste nyhetene om Web3, KI og krypto rett i innboksen.

0