KI sparer tid – likevel gjør 85 prosent mer arbeid på minst ett område

Jabras WorkLife 2026 bygger på svar fra rundt 6000 kunnskapsarbeidere i Frankrike, Tyskland, India, Polen, Storbritannia og USA; 85 prosent oppgir at de gjør mer av minst én type arbeid enn året før. Norge var ikke blant markedene. Resultatet viser hvordan arbeid kan fylle tiden som KI frigjør på enkeltoppgaver, men sier ikke at alle respondentene har fått lengre arbeidsdager.

I kunngjøringen 13. oktober 2026 oppga Jabra at Toluna hadde gjennomført undersøkelsen i mai 2026, at 51 prosent brukte mer tid på strategisk planlegging og analyse, 50 prosent på kreativt arbeid og 49 prosent på administrasjon; Jabra-president Calum MacDougall etterlyste «leaders listening and engaging with their teams». Tallene beskriver deltakernes vurdering av endringer i arbeidet, ikke en måling av hvor mange minutter KI har spart.

Mer analyse og kreativt arbeid – men også administrasjon

Den administrative økningen er en viktig del av bildet. Dersom et verktøy gjør det raskere å hente informasjon eller lage et førsteutkast, kan det fortsatt gjenstå kontroll, rettelser, avklaringer og koordinering før arbeidet er ferdig. Slike trinn kan også bli flere hvis det produseres flere utkast og analyser. Det er en mulig mekanisme bak tallene, ikke et arbeidsforløp undersøkelsen har fulgt hos hver deltaker.

Andelene for de ulike arbeidskategoriene kan overlappe. Den samme personen kan bruke mer tid på analyse og administrasjon, mens en annen oppgave tar mindre tid. De beskriver heller ikke hvor stor økningen er innenfor hver kategori: En liten endring og en omfattende endring teller begge som mer arbeid. Derfor kan ikke svarene legges sammen til en samlet prosentvis vekst i arbeidsmengden.

Skillet er vesentlig når KI omtales som tidsbesparende. Å gjøre et avgrenset trinn raskere er én gevinst; å redusere mengden arbeid gjennom dagen er en annen. Dersom den frigjorte tiden fylles med nye leveranser eller mer gjennomgang, kan virksomheten få økt produksjon uten at ansatte får mer rom i arbeidsdagen. Undersøkelsen viser at flere typer arbeid oppgis å ha økt, men måler ikke den kjeden fra spart tid til nye oppgaver.

Hyppig KI-bruk følger mer arbeid med kolleger

Forskjellene mellom brukergruppene gjør endringen mer konkret: I SMBtechs omtale av undersøkelsen oppgir 35 prosent mindre tid på minst én type arbeid, mens 56 prosent av dem som bruker KI flere ganger daglig oppgir mer strategisk planlegging mot 35 prosent blant lette brukere og ikke-brukere, 57 mot 38 prosent oppgir mer administrasjon og koordinering, og 64 mot 25 prosent mer arbeid med kolleger. Svarene viser at økning i én kategori kan eksistere sammen med nedgang i en annen.

Samarbeidstallene gjelder kontakt med kolleger sammenliknet med året før. De forteller ikke om hvert møte tok lengre tid, eller om deltakerne fikk flere møter. Likevel peker de mot en mulig forskyvning: Når et individuelt forarbeid går raskere, kan flere forslag bli tatt videre til felles vurdering. Da flyttes noe av innsatsen fra å lage et utkast til å velge, forbedre og beslutte hva som skal brukes.

Hyppige KI-brukere kan samtidig ha andre stillinger, større ansvar og andre oppgaver enn dem som bruker teknologien sjelden. Forskjellen mellom gruppene kan derfor ikke behandles som et mål på hvor mye ekstra arbeid KI skapte. Den viser en sammenheng mellom bruk og rapportert aktivitet, mens årsaken til økningen fortsatt kan ligge i flere forhold på arbeidsplassen.

Spart tid er ikke det samme som lavere belastning

Et produktivitetsregnskap trenger både tidsbruk og resultat. Et raskere førsteutkast kan gi kapasitet til grundigere analyse, men det ferdige arbeidet kan da kreve like mye tid som før. Et annet mulig utfall er at flere oppdrag legges inn i den samme arbeidstiden. Begge deler kan gi flere leveranser; bare målinger av hele arbeidsflyten kan vise om belastningen samtidig ble lavere.

Undersøkelsen bygger på deltakernes egne sammenlikninger med året før. Den registrerer ikke faktisk arbeidstid før og etter at en bestemt KI-oppgave ble innført, hvor mange leveranser som ble ferdige, eller kvaliteten på dem. Dermed kan resultatene heller ikke brukes til å beregne hvor mye av en eventuell tidsgevinst som gikk til analyse, rettelser, administrasjon eller samarbeid.

Det har også betydning hvem som får gevinsten. Hvis kortere tid per oppgave fører til høyere forventninger, kan en ansatt levere mer uten å oppleve mindre press. Hvis tiden i stedet brukes til gjennomgang og bedre beslutninger, kan verdien ligge i kvaliteten fremfor i en kortere dag. Disse utfallene krever ulike mål og kan ikke skilles fra hverandre med svar om hvilke arbeidskategorier som har økt.

Hva funnene betyr for norske arbeidsplasser

Seksmarkedsresultatet beskriver ikke norske kunnskapsarbeidere. For en virksomhet i Norge er det relevante spørsmålet om egne KI-verktøy forkorter hele veien til et ferdig resultat, inkludert kontroll og koordinering, og om antall oppdrag endres når deler av arbeidet går raskere. En økning i leveranser alene viser ikke hvordan arbeidstiden eller belastningen utvikler seg.

Et lokalt svar forutsetter at virksomheten følger tidsbruk per ferdig leveranse, antall oppdrag, arbeid utenfor ordinær tid og ansattes opplevde belastning over en sammenliknbar periode. Da kan den se om frigjort tid faktisk gir mer kapasitet, går til bedre arbeid eller straks fylles med nye krav. Det er dette skillet som avgjør om en raskere oppgave også har gjort arbeidsdagen lettere.

Les også:

• n8n eller Make: selvdrift sparer lisens, men flytter hele driftsjobben
• Norge faller til femteplass i KI-bruk – veksten fortsetter likevel
• Patreon eller YouTube-medlemskap: 30 prosent kjøper lavere friksjon