Norge faller til femteplass i KI-bruk – veksten fortsetter likevel

I Microsoft Norges landanalyse fra 24. september 2026 faller Norge fra tredje- til femteplass i målingen av generativ KI-bruk, selv om den anslåtte brukerandelen steg fra 48,6 til 49,4 prosent; norgessjef Kristine Dahl Steidel sier samtidig: «De ansatte bruker kunstig intelligens på privaten, men bedriftene har ikke tatt teknologien tilstrekkelig i bruk».

Andelen gjelder personer fra 15 til 64 år som anslås å ha brukt et generativt KI-produkt i måleperioden. I The Peninsulas omtale av rangeringen ligger Irland på 49,9 prosent og Frankrike på 49,6 prosent foran Norge, mens De forente arabiske emirater og Singapore fortsatt topper listen.

To land passerte Norge på ett kvartal

Plasseringen falt fordi Irland og Frankrike hadde større framgang fra første til andre kvartal. Irland økte fra 48,4 til 49,9 prosent, en vekst på 1,5 prosentpoeng. Frankrike gikk fra 47,8 til 49,6 prosent, opp 1,8 prosentpoeng. Norges vekst var 0,8 prosentpoeng. Dermed passerte begge land den norske andelen selv om den også økte.

Ved utgangen av første kvartal skilte bare 0,2 prosentpoeng Norge og Irland, mens avstanden til Frankrike var 0,8 prosentpoeng. Et så lite forsprang kunne forsvinne uten noen nedgang i norsk bruk. Etter andre kvartal ligger Irland 0,5 prosentpoeng foran Norge og Frankrike 0,2 prosentpoeng foran. Endringen er tydelig i rangeringen, men forskjellene i målte andeler er fortsatt små.

En plassering er et relativt mål: Den bestemmes av hvordan alle landene i tabellen ligger an samtidig. Brukerandelen beskriver derimot utviklingen innenfor hvert land. For Norge peker den oppover gjennom de to kvartalene, mens plasseringen beveger seg nedover. Å omtale femteplassen som en nedgang i antall norske brukere ville derfor gi feil inntrykk; målingen oppgir en anslått andel, ikke et direkte opptalt antall mennesker.

Slik er brukerandelen beregnet

Metode: Microsofts rapport for andre kvartal 2026 definerer KI-spredning som andelen personer fra 15 til 64 år som har brukt et generativt KI-produkt i perioden. Anslaget bygger på aggregerte og anonymiserte telemetridata fra Microsoft. Det justeres for ulikheter i operativsystemers og enheters markedsandeler, internettilgang og befolkningsstørrelse. Slik skal brukerandeler fra land med forskjellige digitale forutsetninger kunne sammenlignes.

Tallet er derfor et beregnet anslag over produktbruk, ikke svar fra en representativ spørreundersøkelse blant alle i Norge. Det omfatter heller ikke hele befolkningen: Barn under nedre aldersgrense og personer over øvre aldersgrense inngår ikke i beregningen. Når andelen omtales som «nordmenn som bruker KI», må denne aldersavgrensningen følge med for at utsagnet skal være presist.

Definisjonen krever bruk i perioden, men sier ikke hvor ofte et menneske brukte verktøyet eller hvor krevende oppgavene var. En person som prøvde et produkt én gang, og en person som brukte det jevnlig, bidrar begge til anslaget over brukere. Plasseringen kan dermed ikke leses som en rangering av tidsbruk, ferdigheter, kvaliteten på bruken eller produktivitetsgevinster.

Hvilke verktøy målingen fanger opp, har også betydning. Neste utgave skal etter planen utvide målet til å omfatte bruk av nyere KI-verktøy og modeller, noe som ventes å øke beregnet brukerandel i nesten alle landene. Det gir et viktig forbehold ved senere sammenligninger: En høyere andel kan delvis skyldes bredere dekning i målingen, selv når faktisk bruk også endrer seg.

Norge er fortsatt klart foran Norden

Den lavere globale plasseringen endrer ikke den store avstanden til de andre nordiske landene i samme tabell. Sverige ligger på 37,3 prosent, Danmark på 32,4 prosent og Finland på 30,6 prosent i andre kvartal, mot Norges 49,4 prosent. Alle disse landene har også høyere anslått andel enn i første kvartal, men ingen er nær den norske andelen i denne målingen.

Forskjellen til Sverige, den nærmeste nordiske naboen i tabellen, er 12,1 prosentpoeng. Avstanden til Danmark er 17,0 prosentpoeng og til Finland 18,8. Det er langt større utslag enn marginene som nå skiller Norge fra Irland og Frankrike. Norge har mistet sitt tidligere forsprang i den europeiske toppgruppen, samtidig som det beholder et betydelig forsprang i Norden.

Den globale listen ledes fortsatt av De forente arabiske emirater med 73,3 prosent og Singapore med 64,3 prosent. Begge ligger langt over den europeiske toppgruppen. Norge er fremdeles blant landene med høyest beregnet andel, men den raske bevegelsen rundt Norges posisjon gjorde et lite skifte i prosentpoeng synlig som et fall på to plasser.

Bruk på jobb krever andre tall

Utsagnet om bedriftene er en vurdering av norsk arbeidsliv, ikke et resultat som kan leses ut av landrangeringen. Målet registrerer om personer har brukt et generativt KI-produkt i perioden. Det sorterer ikke den norske andelen etter privat bruk, skolearbeid og arbeid, og sier heller ikke om en arbeidsgiver har innført verktøyet som del av faste arbeidsprosesser.

En ansatt kan bruke et KI-produkt privat uten at virksomheten har gitt tilgang eller opplæring. Bruk i jobben kan på sin side være individuell utprøving, mens organisatorisk innføring handler om beslutninger, rutiner og bruk på tvers av ansatte. Telemetritallet skiller ikke disse nivåene. Det kan derfor beskrive hvor bredt generative KI-produkter når personer, men ikke størrelsen på et eventuelt gap mellom privat og organisert bruk.

Om norske virksomheter henter ut mer verdi av teknologien, må belyses med undersøkelser som faktisk måler bruk i arbeidet og resultater derfra. Den varslede utvidelsen av datagrunnlaget i neste rapport gjør det også nødvendig å skille en metodeendring fra reell vekst før en ny plassering tolkes som utvikling.