DNB setter 10 millioner euro i fondet – norske vekstselskaper får ingen kvote

DNB kunngjorde under DNB NXT 22. oktober 2026 at banken investerer 10 millioner euro i Scaleup Europe Fund som første nordiske bank; norske teknologiselskaper kan vurderes, men fondet har ingen landkvoter, og konsernsjef Kjerstin Braathen sa: «DNB skal bidra til å koble Norge og Norden tettere på Europas vekstagenda.» For norske selskaper betyr investeringen adgang til å konkurrere om fondets kapital, ikke en øremerket norsk andel.

Shifters dekning oppgir at fondet sikter mot 5 milliarder euro, med 1 milliard fra EU og 4 milliarder fra private investorer, og planlegger rundt 40 direkteinvesteringer med normale førstegangsinvesteringer på 30–300 millioner euro. Størrelsen på disse investeringene viser hvorfor fondet først og fremst er aktuelt for teknologiselskaper som allerede er i vekst- og skaleringsfasen.

DNBs andel av fondet er 0,2 prosent

Bankens bidrag utgjør 0,2 prosent av fondets målstørrelse. Regnestykket setter den norske investeringen i perspektiv: DNB går inn som én investor i en felles kapitalbase, mens fondets planlagte investering i ett vekstselskap normalt vil være større enn bankens eget bidrag. Andelen sier ingenting om hvor stor del av porteføljen som kan havne i Norge.

En målstørrelse er heller ikke det samme som kapital som allerede er hentet inn. Bidraget fra EU skal kombineres med penger fra private investorer, og EQT forvalter fondet på kommersielle vilkår. DNBs beslutning gjelder dermed deltakelse i fondet som helhet, ikke finansiering av et navngitt norsk selskap.

Det skillet har betydning for hva banken faktisk kan påvirke. DNB vil arbeide for at sterke norske og nordiske selskaper blir aktuelle, men fondets investeringsvalg tas innenfor et europeisk mandat. Bankens inntreden kan gjøre forbindelsen mellom norske vekstmiljøer og fondet tettere uten å gi banken en egen norsk investeringspott.

Store billetter avgrenser hvilke selskaper som passer

Fondet retter seg mot selskaper som trenger betydelig kapital for å vokse videre. Kunstig intelligens, avansert teknologi og livsvitenskap er blant områdene i mandatet. Et selskap som fortsatt utvikler sin første kommersielle løsning, vil derfor normalt ha et annet kapitalbehov enn virksomhetene fondets planlagte førstegangsinvesteringer er laget for.

For et mer modent norsk teknologiselskap kan fondet være en mulig deltaker i en stor finansieringsrunde. Beløpet fondet går inn med, er fondets egen investering, ikke nødvendigvis størrelsen på hele runden. Muligheten for senere oppfølgingsinvesteringer gjør også at EQT må vurdere selskapets videre kapitalbehov, ikke bare den første runden.

Fondet har allerede signert investeringer i Iceye, Lovable og Mistral AI. Selskapene viser spennvidden i den europeiske porteføljen, fra satellittbaserte tjenester til programvare og kunstig intelligens. De gir derimot ingen særskilt liste over norske bransjer som vil bli foretrukket; norske kandidater må passe fondets teknologiske og kommersielle mandat.

Antallet planlagte direkteinvesteringer gjør utvelgelsen viktig. Selv blant selskaper som er store nok til å være aktuelle, vil det være konkurranse om plass i porteføljen. Fondets størrelse bør derfor leses sammen med størrelsen på hver investering: Kapitalen skal konsentreres om et begrenset antall vekstselskaper.

Norske selskaper konkurrerer i et europeisk felt

Norge omfattes av fondets geografiske ramme gjennom tilknytningen til Horizon Europe. Norske selskaper kan vurderes på samme vilkår som selskaper i EU og andre tilknyttede land. Den geografiske adgangen er konkret, men den gir ingen fortrinnsrett når fondet velger hvilke selskaper det vil investere i.

Fraværet av landkvoter gjelder hele investeringsprosessen. En norsk bank på investorsiden utløser ingen plasser for norske selskaper på mottakersiden, og kapitalen skal fordeles ut fra fondets mandat. Et norsk selskap kan bli valgt dersom EQT finner at det passer, mens fondet også kan bruke kapitalen på vekstselskaper andre steder i Europa.

Det er her DNBs rolle skiller seg fra rollen til fondets forvalter. Banken kan bidra til at norske og nordiske selskaper kommer i betraktning. EQT må deretter vurdere dem som investeringsmuligheter på kommersielle vilkår, sammen med kandidater fra resten av fondets geografiske område.

For norske teknologimiljøer er dette en åpning til en investor med kapasitet til store runder, særlig der selskapet allerede har nådd en fase hvor videre vekst krever betydelig egenkapital. For selskaper med mindre kapitalbehov endrer DNBs investering ikke størrelsen på de investeringene fondet normalt sikter mot.

Fondet investerer mens kapitalinnhentingen fortsetter

I EQTs kvartalsmelding 15. oktober 2026 oppga forvalteren at fondet var aktivert, hadde sikret kapitalforpliktelser på over 3 milliarder euro og ville fortsette innhentingen inn i første halvår 2027; fondet hadde også kunngjort sju investeringer i kvartalet. Fondet foretar dermed investeringsvalg mens det fortsatt arbeider mot den planlagte størrelsen.

Kapitalforpliktelser er investorenes tilsagn til fondet, mens målstørrelsen er nivået forvalteren vil nå gjennom videre innhenting. Forskjellen har betydning når DNBs bidrag settes i forhold til fondet: Andelen på 0,2 prosent er regnet mot målet, ikke mot kapitalen som hittil er sikret.

De neste investeringsbeslutningene vil vise om et norsk selskap når opp i konkurransen. Først da blir det klart om DNBs tilknytning til fondet også følges av en investering i en norsk virksomhet.

Les også:

• Lån eller egenkapital fra folket: Fem millioner euro setter grensen
• Learnlink er konkurs – inntektene falt til 2,9 millioner før oppbudet
• Fabric IQ kobler Copilot til styrte data – 20 millioner modeller er grunnlaget