Learnlink AS konkurs: Inntektene falt til 2,9 millioner

Oslo tingrett åpnet konkurs i Learnlink AS 20. oktober 2026 etter at selskapet meldte oppbud; driftsinntektene hadde falt fra 3,6 millioner kroner i 2024 til 2,9 millioner i 2025, ifølge Shifters omtale. Advokat Ellen Synnøve Schult Ulriksen i Haavind er oppnevnt som bostyrer.

Byndles konkursoversikt fører opp konkursåpning i Oslo 20. oktober 2026 for Learnlink AS, organisasjonsnummer 916 810 393. Selskapets eiendeler og krav skal nå håndteres i konkursboet. De siste publiserte årstallene viser hvordan økonomien hadde svekket seg før oppbudet.

Fra digital leksehjelp til finansiert kursvekst

Learnlink startet med digital leksehjelp og utvidet senere med kodekurs for barn. Jonas Hyllseth Ryen, Johannes Berggren og Tellef Tveit etablerte virksomheten. Brønnøysundregistrenes virksomhetsopplysninger identifiserer Learnlink AS som et undervisningsselskap registrert i 2016, med nettbasert undervisning og utvikling av læringsinnhold i virksomhetsbeskrivelsen.

Før pandemien hadde selskapet hentet 2,2 millioner kroner fra en investorgruppe der Ditlef de Vibe deltok. I 2020 kom ytterligere 6,4 millioner kroner: fire millioner fra investorer og 2,4 millioner fra Innovasjon Norge. Det samlede beløpet for 2020 var dermed finansiering fra to ulike hold, ikke én investorrunde. Pengene ga Learnlink rom til å bygge ut tilbudet mens interessen for digital undervisning var sterk.

Etterspørselen steg også. Høsten 2020 oppga medgründer Tveit at tre ganger så mange familier hadde tatt kontakt som på samme tid året før. Det var et mål på henvendelser i en periode med uvanlig stor interesse for digital undervisning. Tallet sier ikke hvor mange som ble betalende kunder, hvor lenge de fortsatte, eller hvilke inntekter kursene ga senere.

Kodekursene flatet ut, og Learnlink kuttet

Vendepunktet kom før det siste regnskapsåret. Veksten i kodekursene flatet ut i 2022, samtidig som Learnlink hadde nedprioritert den opprinnelige leksehjelpen. Selskapet hadde dermed satset mer på et tilbud der veksten ikke fortsatte som planlagt. Utflatingen viser et press på forretningsplanen, men fastslår ikke alene hvorfor styret senere meldte oppbud.

Lavere inntekter enn ventet og svakere kjøpekraft hos kundene førte til permitteringer og kostnadskutt. En planlagt ny kapitalrunde ble utsatt. Ledelsen flyttet oppmerksomheten fra vekst til lønnsomhet, mens gründerne trakk seg helt eller delvis ut av den daglige driften. Kostnadskuttene kunne redusere behovet for penger, men selskapet var fortsatt avhengig av inntekter fra familiene som kjøpte undervisning.

Learnlink begynte også å prioritere leksehjelp igjen. Det var en dreining tilbake mot tilbudet selskapet opprinnelig hadde bygget virksomheten rundt, etter at kodekursene hadde fått større plass. De senere regnskapstallene viser at omleggingen ikke ga et varig inntektsløft stort nok til å hindre konkursen.

Overskudd ble til underskudd

I 2024 hadde Learnlink et årsoverskudd på 542 000 kroner. Året etter var årsresultatet et underskudd på 458 000 kroner, samtidig som driftsinntektene sank. Resultatet snudde dermed med omtrent én million kroner. Inntektsfallet og resultatomslaget er ulike signaler: selskapet solgte for mindre og endte samlet med høyere kostnader enn inntekter.

Ved utgangen av 2025 var egenkapitalen negativ med 2,1 millioner kroner, mens samlet gjeld var 2,6 millioner. Det betyr at bokførte forpliktelser oversteg bokførte eiendeler på balansedagen. Tallene viser en svak kapitalstilling, men sier ikke hvor mye bostyrer kan hente inn ved salg av eiendeler eller inndriving av krav. Et regnskap ved årsskiftet er heller ikke et oppgjør for konkursboet.

I notene til årsregnskapet knyttet selskapet underskuddet til færre kunder og en mislykket utprøving av fysiske kurs etter skoletid i Oslo. Det gir en konkret forklaring på presset i driften: kundegrunnlaget ble mindre samtidig som et forsøk på å utvide tilbudet ikke fungerte som tenkt. Forklaringen gjelder regnskapsåret; beslutningen om oppbud kom senere.

Inntektene for 2025 var de siste publiserte årstallene da konkursen ble åpnet. De kan derfor ikke leses som kontantbeholdningen eller kundeaktiviteten på konkursdagen. De viser likevel at nedgangen hadde slått inn i regnskapet før oppbudet, og at selskapet gikk inn i 2026 med negativ bokført egenkapital.

Prognosen for 2026 ble innhentet av konkursen

Styret oppga i årsregnskapet at kundeveksten hadde tatt seg opp i første halvår 2026 uten tilsvarende økning i kostnadene. Regnskapet inneholdt også en prognose om positivt årsresultat. Det var en forventning da regnskapet ble godkjent, ikke et offentliggjort resultat for hele året. Konkursåpningen kom før det forelå et årsregnskap som kunne vise om den ventede bedringen ble realisert.

Learnlink oppga dessuten at selskapet hadde fått medhold i en klage knyttet til SkatteFUNN og mottatt beløpet. Innovasjon Norge hadde tilbudt restrukturering av et lån slik at bare en andel skulle betales tilbake. Slike tiltak kunne lette presset på økonomien, men de åpne opplysningene viser ikke at de ga selskapet tilstrekkelig betalingsevne frem til et nytt årsresultat forelå.

Forskjellen mellom prognosen og oppbudet viser hvor raskt utsiktene kunne endre seg for Learnlink. Styrets forventning bygget på tegn til bedre kundevekst, mens regnskapet samtidig viste tidligere underskudd og negativ egenkapital. Hva som utløste oppbudet på det konkrete tidspunktet, er ikke fastslått i de offentlig tilgjengelige opplysningene.

Boet skal avklare verdiene

Advokat Schult Ulriksen skal nå håndtere bobehandlingen. For kreditorene blir det avgjørende hvilke eiendeler som faktisk kan realiseres, hvilke krav som meldes og hvordan de skal prioriteres. Den bokførte gjelden ved forrige årsskifte er ikke nødvendigvis identisk med kravene som til slutt blir godkjent i boet. Inntektstallene alene avgjør heller ikke utfallet for eventuelle utestående undervisningsavtaler.

Det neste konkrete holdepunktet blir boets oversikt over eiendeler og forpliktelser. Den vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om det finnes midler til kreditorene, og hvordan eventuelle krav fra kunder skal behandles.

Les også: