Konvertibelt lån: utsatt prising og skatterisiko

Et konvertibelt lån lar et norsk oppstartsselskap hente kapital før den endelige aksjeprisen er fastsatt. Investoren får en fordring med rett til å kreve aksjer på avtalte vilkår, men blir ikke aksjeeier når pengene utbetales. Retten til aksjer må være knyttet til fordringen.

Før avtalen inngås, må selskap og investor fastsette rente, løpetid, konverteringskurs og hva som skjer dersom en ny finansieringsrunde uteblir. Selskapet må vedta låneopptaket etter aksjelovens regler og føre et reelt lån som gjeld frem til oppgjøret. For investoren kan salg eller konvertering av fordringen gi en annen skattevirkning enn salg av aksjer.

Rente og løpetid avgjør hva selskapet kan komme til å skylde

Renten er prisen for kapitalen mens lånet løper. Avtalen bør skille mellom renter som betales kontant, renter som legges til lånebeløpet, og renter som kan brukes til å tegne aksjer. Dersom også påløpte renter konverteres, øker beløpet som skal deles på konverteringskursen. Kontant betaling krever derimot likviditet selv om selskapet fortsatt trenger kapital.

Løpetiden bestemmer når fordringen forfaller. Den bør ses sammen med fristen for å kreve aksjer: Utløp av lånet og utløp av konverteringsretten trenger ikke være samme hendelse. Avtalen bør angi om långiveren kan kreve tilbakebetaling, om partene kan avtale forlengelse, og hva som gjelder ved salg av selskapet før en ny emisjon.

Uttrykket «neste finansieringsrunde» er for lite presist alene. Partene bør definere hvilken type kapitalinnhenting som utløser kursberegningen, om runden må ha en minste størrelse, og hvilken kurs som gjelder ved forfall uten en slik runde. Ellers kan investoren og selskapet legge ulike hendelser til grunn når antall aksjer skal beregnes.

Rabatt og verdsettelsestak kan gi svært ulikt antall aksjer

En rabatt reduserer långiverens aksjekurs sammenlignet med kursen nye investorer betaler. Et verdsettelsestak setter en øvre grense for selskapsverdien som brukes i långiverens beregning. Avtalen må si om långiveren får den laveste av kursene, hvordan verdien før eller etter ny kapital skal måles, og hvilket antall aksjer beregningen bygger på.

Et forenklet, tenkt eksempel: Selskapet har 100 000 aksjer før en ny runde som priser det til 20 millioner kroner før ny kapital. Rundekursen er da 200 kroner per aksje. Med 20 prosent rabatt blir långiverens kurs 160 kroner. Et verdsettelsestak på 10 millioner kroner, beregnet mot de samme 100 000 aksjene, gir i stedet en kurs på 100 kroner.

Har investoren lånt ut én million kroner og avtalen gir den laveste kursen, tilsvarer hovedstolen 10 000 aksjer ved taket. Med bare rabatten ville den gitt 6 250 aksjer. Forskjellen viser hvorfor taket kan få større betydning enn rabatten når verdien stiger. Eksemplet ser bort fra renter, andre rettigheter til aksjer og endringer i aksjeantallet; avtalen må regulere hvordan slike forhold slår ut i den faktiske beregningen.

Generalforsamlingen må vedta rammen før retten brukes

Styret skal legge frem forslag til låneopptak. Generalforsamlingen vedtar det med flertall som ved vedtektsendring, med mindre den har gitt styret en gyldig fullmakt. Avtaleverkets oversikt over lånevilkårene angir blant annet beløp, rente, hvem som kan tegne lånet, vilkår for å kreve aksjer og en konverteringsfrist på høyst fem år fra beslutningen.

Bare aksjeeiere eller bestemte navngitte personer kan inviteres til å tegne lånet. Eksisterende aksjeeiere har som utgangspunkt fortrinnsrett, så et lån som skal tildeles én ekstern investor krever at denne retten håndteres i beslutningen. Vedtaket må også passe med rabatt, verdsettelsestak og øvrige beregningsregler i avtalen; en økonomisk formel hjelper lite hvis den lover aksjer utenfor den vedtatte rammen.

Når lånet er tegnet, skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret. Brukes konverteringsretten innenfor vilkårene som allerede er vedtatt, kan aksjekapitalen forhøyes uten et nytt vedtak i generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen må likevel gjennomføres og meldes til registeret etter reglene for slike lån.

Regnskapet følger låneforholdet frem til oppgjøret

For et lite foretak viser NRS 8 om konvertible lån instrumentet som en egen gjeldspost i balansen og knytter betegnelsen til generalforsamlingens beslutning og melding til Foretaksregisteret. Lånebeløp og påløpte renter må kunne følges frem til de betales eller gjøres opp. En forventning om senere konvertering gjør ikke fordringen til utstedte aksjer.

Ved konvertering beregnes aksjene etter den avtalte kursen. Dersom fordringen brukes til motregning mot aksjeinnskuddet, blir den gjort opp i stedet for betalt kontant. Regnskapsføringen må vise hvilken del av gjelden som bortfaller, og hvordan aksjeinnskuddet fordeles mellom aksjekapital og eventuell overkurs. Aksjeeierboken oppdateres når de nye aksjene er utstedt.

Dette skillet har også betydning for långiverens rettigheter. Før aksjene er utstedt, har investoren et krav mot selskapet og de særskilte rettighetene som følger av lånevilkårene. Stemmerett som aksjeeier og utbytte på de nye aksjene følger først av aksjene, på vilkårene som gjelder for dem.

Skatterisikoen opphører ikke nødvendigvis ved konvertering

Et holdingselskap bør skille gevinst på fordringen fra gevinst på aksjene det eventuelt får senere. Skatteklagenemndas avgjørelse om konvertible obligasjoner gjennomgår hvorfor gevinst ved realisasjon av instrumentet faller utenfor fritaksmetoden, og hvorfor bytte av fordring mot aksjer regnes som realisasjon.

En investor kan dermed få en skattepliktig gevinst ved konvertering uten å motta kontanter. Gevinsten avhenger av fordringens inngangsverdi og verdien av aksjene som mottas; den avtalte konverteringskursen er ikke alene svaret på den skattemessige verdsettelsen. De mottatte aksjene er et nytt formuesobjekt med egen inngangsverdi. For et enkeltstående privat lån må den konkrete skattemessige klassifiseringen vurderes ut fra instrumentets vilkår og hvem som eier det.

Dokumentene fra vedtak til konvertering

Til generalforsamlingen: styrets forslag, innkalling og protokoll med låneramme, tegningskrets, rente, kursformel, frist, eventuell aksjeklasse og behandling av aksjeeiernes fortrinnsrett.
Til låneforholdet: signert avtale og dokumentasjon på innbetaling. Avtalen bør beskrive forfall, renteberegning, rabatt, verdsettelsestak, utløsende hendelser og oppgjør dersom konvertering ikke skjer.
Til konverteringen: krav om aksjer, beregning av kurs og aksjeantall, oversikt over hovedstol og renter, dokumentasjon av innskudd eller motregning, registermelding, regnskapsbilag og oppdatert aksjeeierbok.

Les også: