Grammarly eller LanguageTool: norskstøtte avgjør valget

For norsk tekst er Grammarly det mest nærliggende gratisvalget mellom disse to, særlig hvis du vil ha korrektur mens du skriver i nettleseren. Grammarlys omtale av språkstøtten oppgir norsk stave- og grammatikkhjelp i beta på alle planer, også Free, gjennom nettleserutvidelsen eller skrivebordsappen. «Norwegian» er imidlertid ikke delt opp i bokmål og nynorsk.

For engelsk har Grammarly også et bedre resultat enn LanguageTool i en publisert sammenligning av stavekorrektur. Den testen gir ingen rangering av norsk kvalitet. LanguageTools egne språkopplysninger spriker dessuten om norsk, og selskapets nettleserutvidelse er knyttet til et betalt abonnement. Derfor bør målformen og stedet du skriver, komme før en engelsk toppscore i valget mellom verktøyene.

Bokmål, nynorsk og engelsk gir ulike svar

Språkdekning forteller først om et verktøy oppgir støtte for et språk. Den forteller ikke hvor presist det retter bøyninger, sammensatte ord eller setningsbygning i teksten din. For norsk er skillet mellom målformene særlig viktig: En generell oppføring for «Norwegian» dokumenterer ikke i seg selv at forslagene holder bokmål og nynorsk fra hverandre.

Bokmål: Grammarly oppgir norsk korrektur i beta, uten å navngi bokmål. LanguageTool nevner norsk i en produktoversikt, men utelater språket fra en nyere hjelpeliste over språk på gratisnivået. Ingen av disse opplysningene er en måling av treffsikkerhet på bokmål.
Nynorsk: Ingen av de aktuelle produktlistene dokumenterer nynorsk som egen målform. Den som må levere konsekvent nynorsk, har derfor svakere grunnlag for å stole på automatiske forslag fra begge tjenester enn en generell merkelapp for norsk kan gi inntrykk av.
Engelsk: Begge tilbyr korrektur, og her finnes en felles publisert test. Resultatet kan brukes til å vurdere engelske skrivefeil under testens vilkår, men sier ikke hvordan dagens tjenester behandler norske tekster.

Forskjellen mellom LanguageTools oppføringer er konkret. Produktoversikten til LanguageTool fører opp «Norwegian», uten en egen angivelse av bokmål eller nynorsk. Selskapets hjelpeliste over støttede språk utelater derimot norsk fra gratisversjonen og sier at Premium støtter de samme språkene, med ekstra kontroller for enkelte navngitte språk. Oppføringene beskriver dermed ikke norsktilbudet på samme måte. Et Premium-abonnement kan ikke anbefales som en dokumentert løsning for en bestemt norsk målform på grunnlag av disse listene.

Den engelske testen må bli på engelsk

I den publiserte sammenligningen fra 2020 lå Grammarly foran LanguageTool på flere samlede mål for stavekorrektur. Forskerne brukte setninger fra engelskspråklig Wikipedia og la inn ulike typer feil før verktøyene skulle rette dem. Grammarly var blant de sterkere kommersielle alternativene samlet, mens LanguageTool gjorde det best på den særskilte feiltypen med gjentatte ord. Den nyansen betyr mer enn å kalle ett produkt best i alle situasjoner.

Testen undersøkte både om feil ble oppdaget, og om forslagene førte teksten tilbake til den tiltenkte setningen. Det er forskjellige oppgaver: Et verktøy kan markere mye og likevel foreslå feil rettelse, eller endre et uttrykk som allerede var riktig. Studien gjaldt dessuten produktversjonene som var tilgjengelige da den ble utført. Den gir et relevant holdepunkt for engelske skrivefeil, men verken en aktuell test av abonnementene eller en måling av bokmål og nynorsk.

For en leser som hovedsakelig skriver engelsk, taler den publiserte sammenligningen for å begynne med Grammarly. For en som veksler mellom engelsk og norsk, kan samme verktøy være praktisk, men begrunnelsen er da delt: målt ytelse på eldre engelsk testmateriale på den ene siden, oppgitt norsk betastøtte på den andre. Det finnes ikke et tilsvarende tallgrunnlag her som gjør den engelske fordelen overførbar til norsk.

Hvor korrekturen dukker opp, påvirker gratisvalget

En nettleserutvidelse gir forslag i tekstfeltene der mange skriver e-post, innlegg og andre korte arbeidsrelaterte tekster. Grammarys norske betafunksjon er oppgitt for nettleserutvidelsen og skrivebordsappen også på Free. Det gjør gratisnivået relevant for den som vil ha løpende hjelp, selv om oppføringen «Norwegian» fortsatt ikke avklarer målform eller dokumenterer presisjon.

LanguageTools veiledning for nettleserutvidelsen sier at den nå er forbeholdt Premium-abonnenter. Gratisbrukere kan bruke grammatikkontroll og omformulering på nettstedet innenfor bruksgrenser. Det er en reell forskjell i arbeidsflyt: Å lime inn tekst på en egen nettside gir ikke automatisk korrektur i feltet der teksten skrives. Samtidig løser betaling for utvidelsen ikke den uklare dokumentasjonen av norsk målform.

Pris handler først om hva gratisnivået faktisk gjør

For norsk korrektur i nettleseren er prisforskjellen mellom et tilgjengelig Free-nivå og en utvidelse som krever Premium mer nyttig enn en løs sammenligning av månedsbeløp. Hos Grammarly kan du få norske betaforslag uten abonnement. Hos LanguageTool er nettlesertilgangen en betalt funksjon, mens gratis tekstkontroll skjer på nettstedet. Abonnementspriser og betalingsperioder kan endres; ingen pris i seg selv dokumenterer bedre korrektur på bokmål eller nynorsk.

På engelsk er vurderingen bredere. Gratis korrektur kan være nok for korte tekster, mens betalte funksjoner kan være relevante for den som trenger flere forslag eller høyere bruksgrenser. LanguageTools uklare norske språkopplysninger bør likevel ikke bli oversett fordi Premium tilbyr mer funksjonalitet generelt. Grammarys publiserte testfordel gjelder på sin side ikke automatisk alle funksjonene i et betalt nivå.

Hvis du skriver mest bokmål og vil ha løpende gratis korrektur, peker tilgjengeligheten mot Grammarly som førstevalg mellom disse to. Hvis engelsk er hovedspråket, gir den engelske studien en egen, men eldre, grunn til samme valg. For nynorsk med krav om konsekvent målform gir ingen av produktoppføringene et godt nok grunnlag til å behandle tjenestene som dokumentert fullverdig korrektur.

Les også: