Framer eller Webflow: den billige nettsiden kan få dyrt samarbeid

Framer er det rimeligste utgangspunktet for en oppstartsbedrift som publiserer landingssider og har et lite CMS. Webflow blir mer interessant når nettstedet skal romme mange artikler og innholdstyper. Valget avgjøres likevel ikke av nettstedabonnementet alene: redaktørplasser og kontroll over publisering kan koste mer enn forskjellen mellom planene.

For en designer og to innholdsredaktører er Framer billigst så lenge innholdet holder seg innenfor planens grenser. Når CMS-et vokser, kan Webflows høyere inkluderte kapasitet snu regnestykket. Trenger bedriften særskilt styring av hvem som får publisere, må den dessuten regne på arbeidsområdet, ikke bare nettstedet.

Hva koster designeren og redaktørene?

Ved årlig fakturering viser Framers prisliste Basic til 10 dollar og Pro til 30 dollar per måned. Eieren av arbeidsområdet er inkludert, mens en innholdsredaktør koster 10 dollar per måned og en ekstra designer med full redigeringstilgang 20 dollar. Basic inkluderer to CMS-samlinger og 1 000 elementer; Pro inkluderer ti samlinger og 2 500 elementer. På Pro kan ytterligere 10 000 elementer legges til for 20 dollar per måned, eller ti samlinger for 40 dollar.

I Webflows prisliste koster nettstedplanen Basic 15 dollar per måned ved årlig fakturering, men den omfatter ikke CMS på et publisert nettsted. Premium koster 25 dollar og inkluderer 20 000 CMS-elementer og 40 samlinger. Det gratis Starter-arbeidsområdet har én full plass til eieren; hver ekstra begrenset plass for innholdsarbeid koster 15 dollar per måned. Growth-arbeidsområdet koster 49 dollar per måned og legger til blant annet roller på nettstedsnivå og styring av publiseringsrettigheter. Prisene er oppgitt i amerikanske dollar, med aktuelle avgifter i tillegg.

Et tenkt team der designeren eier arbeidsområdet og to ansatte bare redigerer innhold, betaler dermed 30 dollar per måned for Framer Basic eller 50 dollar for Pro. Webflow Premium med gratis arbeidsområde og to begrensede plasser kommer på 55 dollar. Regnestykket gjelder ett publisert nettsted, årlig fakturering og ingen ekstra designere, lokalisering eller andre tillegg. Hvis designeren er en innleid person som trenger egen full plass, øker kostnaden på begge plattformer.

Den billigste nettstedplanen er derfor ikke nødvendigvis den billigste måten å arbeide på. På Webflow gir Premium kapasitet til innhold, mens Growth kommer i tillegg dersom teamet trenger den særskilte styringen av publisering. Med det samme tenkte teamet blir summen 104 dollar per måned. Det er en annen beslutning enn å velge Premium fordi nettstedet trenger CMS.

Når snur CMS-grensene regnestykket?

En CMS-samling er en innholdstype med felles felter og mal, som artikler, kundehistorier eller arrangementer. Et element er én post i en slik samling. Det er mulig å ha få samlinger og mange poster, eller mange samlinger med lite innhold i hver. Begge tallene må passe planen; antall artikler alene gir ikke svaret.

Ta et tenkt nettsted med 3 000 poster fordelt på fem samlinger. Det passer innenfor Webflow Premium, mens Framer Pro trenger tillegg for flere elementer. For teamet over blir månedsprisen da 70 dollar hos Framer og 55 dollar hos Webflow. Har nettstedet i stedet tolv samlinger, kan tillegget for samlinger gjøre Framer dyrere også før postene blir mange. Tallene er regneeksempler ut fra planprisene, ikke tilbud til en bestemt bedrift.

Framer Basic er fortsatt relevant for et mindre nettsted som trenger en blogg eller en annen enkel innholdstype. Webflow Basic er derimot en plan for statiske sider uten CMS på eget domene. Den praktiske forskjellen merkes når redaktørene skal legge ut gjentakende innhold: En god CMS-mal lar dem oppdatere poster uten å be designeren bygge en ny side hver gang. Dersom hver kampanje krever særskilt layout, blir designerens tid en del av driftskostnaden uansett plattform.

Hvem kan sende endringene ut?

Framers rolleoversikt skiller mellom tilgang til innhold, design og publisering. Innholdsredaktører kan arbeide med CMS og tekst på sider. Når testmiljø er aktivert, kan prosjektmedlemmer publisere dit, men bare medlemmer med publiseringsrettighet kan flytte en versjon videre til det åpne nettstedet. Bedriften kan dermed la redaktørene gjøre innholdet klart mens en annen person tar siste beslutning.

Webflows beskrivelse av nettstedsroller gir innholdsredaktøren tilgang til innhold, men ikke til å bygge sider eller endre designet. På Growth kan administratorer styre hvem som får publisere hele nettstedet. En bruker uten slik rettighet kan likevel publisere en enkelt CMS-post dersom den ikke påvirker designarbeid som pågår. Det skillet er viktig hvis bedriften ønsker godkjenning også av hver artikkel: Sperre mot publisering av hele nettstedet er ikke i seg selv en slik godkjenningskø.

Framer Pro inkluderer testmiljø og forgreninger med forhåndsvisning. Hos Webflow finnes testadresser også i gratisarbeidsområdet, men forgrening av sider og egne publiseringsflyter hører til den langt dyrere Team-planen. Et testnettsted og en forgrening løser ulike oppgaver: Det første viser en versjon før den går live, mens det andre lar designendringer utvikles separat. For en liten redaksjon som først og fremst oppdaterer CMS-poster, kan denne forskjellen være mindre viktig enn hvem som faktisk får publisere dem.

Design, søk og kostnaden ved å flytte

Framer passer godt når designeren stadig lager nye landingssider og nettstedet har få faste innholdstyper. Webflows romsligere CMS passer bedre når de samme redaktørene skal vedlikeholde et voksende arkiv etter at første designversjon er levert. I begge tilfeller bør innhold som gjentas, få en tydelig mal og egne felter for tekst, bilder og metadata. Da blir en vanlig oppdatering en redaktøroppgave i stedet for en ny designbestilling.

Begge plattformene tilbyr kontroll over søkemetadata. For et innholdsrikt nettsted ligger den større SEO-risikoen ofte i arbeidet rundt verktøyet: uklare URL-er, sider uten særskilte titler eller gamle adresser som ikke omdirigeres ved en ombygging. Framer Pro inkluderer omdirigeringer. Også hos Webflow må teamet skille mellom det publiserte nettstedets plan og funksjonene som følger arbeidsområdet. Den som planlegger mange nye innholdstyper, bør dessuten vurdere hvor lett redaktørene kan holde metadata oppdatert i den valgte CMS-strukturen.

Et senere bytte krever mer enn å flytte sidens utseende. Webflows veiledning for kodeeksport sier at et betalt arbeidsområde kan eksportere HTML, CSS, JavaScript og filer, men at CMS-innhold og CMS-funksjoner ikke følger med koden. Samlinger kan eksporteres separat som CSV. Innholdet må derfor kobles til nye felter og maler på målplattformen, og gamle URL-er må håndteres. Også ved flytting fra Framer må innholdsmodell, medier og publiserte adresser planlegges på nytt.

For en oppstartsbedrift med få innholdstyper og jevnlige landingssider peker pris og arbeidsform mot Framer. For et stort artikkelarkiv eller mange samlinger kan Webflow Premium bli rimeligere å drive, selv med dyrere redaktørplasser. Hvis kontrollert publisering er avgjørende, bør den konkrete rettighetsmodellen inngå i valget før designeren bygger nettstedet.

Les også:

• Fiken eller Tripletex: billigst start kan bli dyrest når bedriften vokser
• Thinkific eller Kajabi: billigere kursplattform kan kreve flere verktøy
• Stripe eller Vipps: ordre over 170 kroner snur gebyrregnestykket