89 prosent vil ansette flere – samtidig planlegger 53 prosent kutt

KPMG LLP publiserte sin amerikanske CEO Outlook 15. oktober 2026: Blant 400 spurte toppledere venter 89 prosent økt samlet bemanning de neste tre årene, mens 53 prosent planlegger kutt i enkelte områder som svar på KI de neste to til fem årene, og 86 prosent oppgir at de omformer roller, karriereveier og team for samarbeid mellom mennesker og KI. Tallene gjelder både hvor mange som arbeider i selskapet totalt, og hvordan arbeidsstokken er fordelt innad i selskapet.

Etter en spørreperiode fra 11. august til 21. september sa KPMGs USA-sjef Tim Walsh i et intervju med Axios: «As we put more AI into our processes and platforms, the capacity opens up.» Økt kapasitet kan gi rom for større virksomhet og flere ansatte, også mens oppgavene fordeles på nytt. Undersøkelsen måler ledernes forventninger og planer, ikke ansettelser eller oppsigelser som allerede er gjennomført.

Samlet vekst kan skjule kutt i enkelte funksjoner

En virksomhet kan redusere bemanningen i én funksjon, bygge opp en annen og samtidig øke antallet ansatte totalt. Veksttallet gjelder selskapet som helhet over en treårsperiode. Kuttplanene gjelder utvalgte områder og en lengre periode. Forskjellen i både nivå og tidshorisont gjør det mulig for de samme lederne å gi svar som ved første øyekast trekker i hver sin retning.

Det er heller ikke oppgitt hvor mange personer som inngår i hver plan. En liten reduksjon i en avdeling og mange nyansettelser et annet sted kan gi netto vekst; et annet selskap kan ha motsatt fordeling. Prosentene forteller hvor mange toppledere som valgte hvert svar, ikke hvor mange jobber som blir skapt eller forsvinner. For ansatte som rammes av et planlagt kutt, er det liten trøst at konsernets samlede bemanning kan stige.

Optimismen gjelder dessuten som regel begrenset vekst. De fleste lederne som forventer økt bemanning, ser for seg en økning på under fem prosent. Det åpner for betydelig utskifting bak et beskjedent nettoresultat: Stillinger kan avvikles når oppgaver endres, mens nye stillinger opprettes for andre ferdigheter. Undersøkelsen viser forventet retning, men beskriver ikke den konkrete rekkefølgen eller størrelsen på disse bevegelsene.

KI endrer hvem selskapene trenger

I Fortunes intervju med Walsh sammenlignes årets svar med fjorårets: Andelen som planlegger kutt i enkelte områder, steg fra 35 til 53 prosent, mens andelen som omformer roller og team for samarbeid med KI, steg fra 65 til 86 prosent. Årets svar viser også at 83 prosent vil beholde og omskolere ansatte med stort potensial, mens 79 prosent rekrutterer personer med KI- og teknologikompetanse. Omlegging av eksisterende jobber og rekruttering av nye ferdigheter går dermed parallelt med kuttplanene.

Disse grepene dekker forskjellige deler av kompetansebehovet. Omskolering kan gi nåværende ansatte nye oppgaver, mens nyrekruttering kan fylle behov selskapet ikke dekker internt. Samtidig kan en funksjon miste stillinger dersom oppgavene der krever færre mennesker. Ingen av svarene viser at en ansatt som mister en bestemt jobb, automatisk får en av de nye rollene. Det avgjørende for vedkommende er om ferdighetene kan overføres og om virksomheten faktisk tilbyr en overgang.

KPMG fortsetter å hente folk fra universiteter, samtidig som virksomheten trenger flere ingeniører og ansatte med KI-ferdigheter. Firmaet satser også på å lære opp egne ansatte. Kombinasjonen viser hvordan én stor arbeidsgiver kan videreføre rekrutteringen mens kompetanseprofilen endres. KPMGs egen praksis kan likevel ikke uten videre gjøres til fasit for alle virksomhetene i undersøkelsen.

Planene er tydeligere enn utfallet

Forskjellen fra fjorårets svar viser at flere ledere nå ser for seg målrettede bemanningsreduksjoner og ombygging av roller. Den sier ikke at tilsvarende mange selskaper allerede har kuttet ansatte. Svarene handler om strategier for de kommende årene, og flere tiltak kan være aktuelle i samme virksomhet. Derfor kan andelene heller ikke legges sammen til et anslag over arbeidsmarkedet.

KI kan gjøre det mulig å utføre enkelte oppgaver med færre mennesker og samtidig øke kapasiteten til å ta på seg mer arbeid. De to virkningene kan opptre i ulike deler av ett selskap. Om økt etterspørsel faktisk skaper flere stillinger enn KI fjerner i bestemte funksjoner, avhenger av beslutninger som først tas når teknologien innføres og oppgavene fordeles på nytt.

Undersøkelsen navngir ingen yrker eller avdelinger som vil stå for de største kuttene. Den oppgir heller ikke hvor stor del av forventet vekst som skal komme fra nyansettelser fremfor interne flyttinger. Dermed sier tallene mer om ledernes prioriteringer enn om skjebnen til en bestemt arbeidstaker. Dette skillet er særlig viktig når et positivt nettoanslag blir lest som trygghet for alle eksisterende stillinger.

Signalet kommer fra store amerikanske selskaper

Den amerikanske delen omfatter toppledere i store virksomheter og inngår i en bredere internasjonal undersøkelse. Det gjør tallene relevante som signal om hvordan store selskaper tenker om KI og kompetanse, men de er ikke et mål på sysselsettingen i Norge. Selskapsstørrelse, bransje og hvilke oppgaver som kan endres, vil påvirke hvordan en tilsvarende omstilling arter seg her.

For norske ledere og arbeidstakere ligger den konkrete konsekvensen i skillet mellom et selskaps totale antall ansatte og behovet i hver funksjon. Når en virksomhet melder forventet vekst, kan den likevel omfordele arbeid, rekruttere helt andre ferdigheter og redusere bemanningen i deler av organisasjonen. Det neste som kan avgjøre om ledernes optimisme får betydning for arbeidsmarkedet, er faktiske ansettelser, interne overganger og kutt i selskapene som nå legger om arbeidet.

Les også:

• ClickUp eller Trello: flere funksjoner kan gjøre oppstarten tregere
• Buffer eller Later: tre gratiskanaler møter visuell planlegging
• Thinkific eller Kajabi: billigere kursplattform kan kreve flere verktøy