Kina vil kontrollere 23 KI-teknologier – API-er slipper unna utkastet

Den 16. oktober 2026 la Kinas handelsdepartement og departement for vitenskap og teknologi frem et høringsutkast om 40 teknologier, deriblant 23 KI-teknologier, og innførte samtidig midlertidig registrering før eksport av teknologiene på listen. KI-forslaget gjelder blant annet store modeller, agenter, regneklynger og informasjonsbehandling. Katalogendringen er fortsatt et forslag, mens registreringsplikten allerede gjelder.

I handelsdepartementets spørsmål og svar deles de 40 teknologiene i 14 foreslåtte eksportforbud og 26 foreslåtte eksportbegrensninger; vanlig tilgang til en begrenset stor modell via API, app, nettside eller SaaS faller utenfor reglene for eksport av modellens kjerneteknologi. For norske virksomheter er skillet om de bruker en tjeneste, eller får teknologien overført slik at den kan drives i utlandet. Antallet forbud og begrensninger gjelder hele katalogforslaget, ikke bare KI-delen.

Hvilke teknologier står på KI-listen?

Forslaget retter seg mot bestemte teknologier og egenskaper innen modellutvikling, agentfunksjoner, databehandling og regnekapasitet. KI-drevet teknologi som selvstendig kan generere og endre skadelig kode, er nevnt blant forslagene til eksportforbud. KI-assistert leting etter sårbarheter er derimot plassert blant teknologiene som foreslås begrenset. Forskjellen har betydning: En begrenset eksport kan i utgangspunktet gå gjennom en tillatelsesordning, mens et forbud setter en annen grense.

Store modeller og brikketeknologi har også konkrete foreslåtte terskler. I The Next Webs gjennomgang omtales minst 2 billioner parametere som én terskel for kontroll med modellkjerneteknologi, og designkunnskap for KI-brikker ved 14 nanometer eller finere som et annet eksempel; avisen gjengir myndighetenes mål om å «prevent misuse and abuse». Parametertallet er dermed ikke en grense for alle KI-modeller eller alle måter å bruke dem på. Det gjelder en foreslått kategori for eksport av kjerneteknologi.

Katalogen handler om overføring av teknologi, ikke automatisk om ethvert produkt som er laget ved hjelp av den. En norsk kunde som får svar fra en modell, får ikke av den grunn modellens vekter, kildekode eller rett til å drive den. Nettopp denne forskjellen gjør at samme modell kan være tilgjengelig som tjeneste selv om eksport av den underliggende teknologien omfattes av kontroll.

API, åpne vekter og lokal drift følger ulike grenser

Et API-kall sender en forespørsel til en modell som leverandøren driver, og returnerer et resultat. Brukeren trenger ikke å få overført teknologien som kjører modellen. Myndighetenes forklaring setter app, nettside og SaaS i samme kategori for begrensede store modeller. Den nevner også lett lokal utrulling på sluttbrukerenheter som en bruksmåte utenfor denne delen av teknologieksportreglene.

En full lokal utrulling i utlandet er en annen leveranse. Når begrenset modellkjerneteknologi overføres fra Kina slik at modellen kan drives på en utenlandsk installasjon, faller overføringen innenfor den foreslåtte kontrollen. Utrulling på leverandørens egen sky i utlandet kan få automatisk lisensiering, men er fortsatt en teknologieksport som må behandles etter den aktuelle ordningen. Hvor modellen kjøres og hva mottakeren faktisk får overført, er derfor mer avgjørende enn om kunden befinner seg i Norge.

Åpne vekter krever en egen nyanse. Teknologi som allerede er kommet i det offentlige rom gjennom åpen kildekode eller publisert forskning, foreslås holdt utenfor kontrollen. For en ny offentliggjøring av en oppført, begrenset teknologi beskriver myndighetene i stedet automatisk lisensiering og andre forenklinger. En nedlastbar vektfil er dessuten en annen leveranse enn et API-svar: Spørsmålet er om filen overfører en oppført kjerneteknologi, og om den aktuelle teknologien allerede er offentlig tilgjengelig.

Hva betyr leveranseformen for en norsk virksomhet?

Utkastet gir ulike konsekvenser for bruk av en kinesisk KI-tjeneste og for overtakelse av teknologien bak den. Skillet kan oppsummeres slik:

• Allerede offentlig teknologi: Teknologi som har kommet i det offentlige rom gjennom åpen kildekode eller forskning, foreslås unntatt fra eksportkontrollen.
• API: Vanlige kall til en modell som leverandøren driver, regnes ikke som eksport av den begrensede modellkjerneteknologien.
• App, nettside og SaaS: Tilgang gjennom disse tjenesteformene behandles på samme måte som API-kall i myndighetenes forklaring.
• Lokal utrulling: Overføring av en begrenset modell for drift i utlandet omfattes. Leverandørens egen utenlandske sky kan kvalifisere for automatisk lisensiering.
• Modellvekter: En kopi som gjør lokal drift mulig, må vurderes etter hvilken teknologi den faktisk overfører. For allerede offentliggjort teknologi gjelder det foreslåtte unntaket.
• Lisensiering av teknologi: Tillatelse til å bruke oppført kinesisk teknologi i utlandet er blant overføringene som omfattes av den midlertidige registreringsplikten.

Det betyr at et norsk abonnement på modelltilgang og en avtale om å drive samme teknologi lokalt kan havne på hver sin side av grensen. Avtaler om vekter, kildekode, driftsrettigheter eller annen kjerneteknologi berører selve teknologieksporten. En tjenesteavtale som bare gir tilgang til modellens svar, gjør normalt ikke det etter departementets beskrevne skille.

Registrering gjelder mens katalogen er på høring

Den midlertidige plikten gjelder før eksport av teknologier som står i utkastet, frem til en revidert katalog eventuelt trer i kraft. Den omfatter overføring av teknologieierskap til utlandet, tillatelse til utenlandsk bruk og tilfeller der eier eller faktisk kontrollør av teknologien blir en utenlandsk aktør. En overføring som er startet, men ennå ikke fullført, er også omfattet. Det er teknologieksportøren som skal registrere overføringen.

Registrering og den foreslåtte katalogendringen har dermed ulik status. Eksportøren må forholde seg til registreringsplikten nå, mens det fortsatt er åpent hvilke teknologier og terskler som blir stående i den endelige katalogen. Høringen løper til 15. november 2026. For norske kunder med planer om lokal drift vil den endelige ordlyden avgjøre hvilken tillatelsesvei leverandøren må bruke for å levere teknologien.

Les også:

• Rystad Energy slipper inn Marlin – grunnleggeren beholder kontrollen
• Maskinporten uten client secret: slik setter du opp første API-klient
• Benford henter 60 millioner – revisoren bygger teknologien selv