Firefox eller Chrome: personverngevinsten har en målbar fartspris

Velg Firefox hvis sporingsvern fra første åpning og frihet til å bruke personvernutvidelser veier tyngst. Velg Chrome hvis en nødvendig tjeneste eller utvidelse fungerer bedre der, eller hvis den målte fordelen i nettleserrespons er viktigere for deg. I en dokumentert Speedometer-test fikk Chrome høyere poeng, men resultatet gjelder bestemte nettleserversjoner på én maskin.

Dette er en avveining mellom egenskaper ved nettleserne, ikke et bevis for at personvernfunksjonene gjorde Firefox langsommere. Standardinnstillinger sier noe om beskyttelsen før du endrer oppsettet. En ytelsesmåling sier noe om responsen på testens oppgaver, med maskinvaren og utvidelsene som ble brukt.

Hva du får av personvern som standard

Mozillas sammenligning oppgir at Firefox blokkerer kjente sporere som standard og har beskyttelse mot fingeravtrykksporing. For den som ikke vil bygge opp beskyttelsen med tillegg, er dette et konkret fortrinn. Det betyr likevel ikke at alle former for sporing stopper, eller at nettleseren kan hindre et nettsted du logger inn på, i å behandle opplysninger du selv gir det.

Personvern omfatter også data som nettleseren sender til leverandøren. Ifølge Googles forklaring av Chrome-statistikk er sending av bruksstatistikk og krasjrapporter på som standard, men kan slås av. Innstillingen «Make searches and browsing better» kan i tillegg føre til at opplysninger om besøkte nettadresser sendes når de relevante valgene er aktivert. Det er forskjellige datatyper og valg; en sammenligning bør ikke behandle dem som én ufravikelig innstilling.

Firefox-fordelen gjelder dermed særlig den innebygde beskyttelsen mot kjente sporere. Den praktiske forskjellen for en person som bruker Chrome, avhenger av hvilke personvernvalg vedkommende endrer, hvilke tjenester som brukes, og hvilke kontoer som er åpne. Ingen av disse forholdene kan leses ut av en hastighetsscore.

Hva fartsforskjellen faktisk var

I Computer Bilds Speedometer 3.0-test fra juni 2024 fikk Firefox 126 8,74 poeng og Chrome 125 9,04 poeng på en bærbar Windows 11-maskin med Intel Core i7, 8 GB minne og SSD; ingen utvidelser var aktive. Chrome lå foran i de fleste rundene, mens Firefox vant én runde med knapp margin. De publiserte poengsummene skiller 0,30 poeng.

Den målbare «fartsprisen» ved å velge Firefox er her en lavere score i den oppgitte konfigurasjonen. Fordi testen sammenlignet hele nettlesere, isolerte den ikke effekten av sporingsvernet. Den viste heller ikke hvor mange sekunder en bruker vil spare på en bestemt nettside. At Firefox tok ledelsen i én runde, gjør det dessuten lite presist å beskrive rekkefølgen som uforanderlig.

Versjonene, maskinen og fraværet av aktive utvidelser hører til resultatet, ikke bare til en fotnote. En senere nettleserversjon kan oppføre seg annerledes, og en maskin med annen prosessor eller minnemengde kan gi andre poeng. Resultatet er nyttig som et konkret datapunkt i valget, men kan ikke brukes som en gjeldende fartsscore for alle Firefox- og Chrome-brukere.

Hva Speedometer måler

Beskrivelsen av Speedometer 3 sier at testen tar tiden på simulerte handlinger i nettapplikasjoner. Oppgavene omfatter blant annet arbeid med gjøremålslister, redigering av tekst, diagrammer og navigering på et nyhetsnettsted. Poengsummen handler derfor om respons på disse arbeidslastene. Den er ikke en måling av nedlastingshastigheten på internettforbindelsen.

Testen fanger flere typer arbeid som moderne nettsider krever, men et nettsted kan bruke andre rammeverk, mer video eller en tyngre kombinasjon av innhold enn oppgavene i testen. En høyere score er et relevant signal om nettapplikasjoners respons, ikke en garanti for at hver side åpnes raskere. Forskjellen mellom to poengsummer bør også ses i lys av variasjon mellom kjøringer, slik runden Firefox vant, illustrerer.

Utvidelser gjør sammenligningen mer personlig. Målingen over ble gjort uten aktive tillegg, mens en vanlig nettleser kan kjøre en innholdsblokker, passordbehandler og andre utvidelser. Hvis hastighet skal avgjøre valget på din maskin, gir sammenlignbare kjøringer med samme strømforhold og deretter med utvidelsene du faktisk bruker, mer relevant informasjon enn å overføre et eldre poengtall direkte.

Utvidelser og nettstedene du må bruke

Forskjellen i utvidelsesfrihet ligger i hvilke funksjoner utviklerne får tilgang til. Mozillas gjennomgang av Manifest V3 beskriver fortsatt støtte i Firefox for både Manifest V2 og V3, samt filtreringsmetodene blockingWebRequest og declarativeNetRequest. Det gir utviklere flere måter å lage innholdsblokkere på. Støtte for en metode betyr likevel ikke at ethvert bestemt tillegg finnes, vedlikeholdes eller fungerer likt i de to nettleserne.

For den som bruker avansert innholdsfiltrering, kan API-støtten være viktigere enn en liten forskjell i en ren hastighetstest. For andre er spørsmålet enklere: Fungerer nettstedene og utvidelsene de er avhengige av? En tjeneste som krever en bestemt Chrome-utvidelse, kan avgjøre valget uavhengig av standardvernet i Firefox. Omvendt gir ikke en generell antakelse om kompatibilitet grunn til å velge bort Firefox når de aktuelle tjenestene fungerer der.

Innholdsblokkere kan også endre opplevelsen på sider som henter mange eksterne ressurser. Det er en annen situasjon enn Speedometer-kjøringen uten tillegg. Nettleserens grunnrespons, virkningen av en utvidelse og hastigheten til nettstedet du besøker, er separate forhold som kan trekke i forskjellige retninger.

Beslutningsmatrise for nettleservalget

• Innebygd sporingsvern med lite oppsett: Firefox har det tydeligste fortrinnet. Det relevante kriteriet er hva nettleseren beskytter før du installerer noe.
• Avansert innholdsfiltrering: Undersøk Firefox først dersom utvidelsen din trenger filtreringsmulighetene Mozilla viderefører. Kontroller at akkurat det tillegget du vil bruke, er tilgjengelig og oppdatert.
• Nødvendige nettsteder og utvidelser: La den konkrete tjenesten avgjøre dersom den fungerer tilfredsstillende i bare én av nettleserne. Kompatibilitet er et krav i egen arbeidsflyt, ikke en generell seier for et merkenavn.
• Respons på testede nettapplikasjoner: Chrome fikk høyere poeng i den beskrevne Speedometer-målingen. Gi resultatet størst vekt dersom maskin, nettleseroppsett og bruken din ligner testforholdene.

Et valg kan derfor være fornuftig selv om det taper på ett kriterium: Firefox når standardvern og filtreringsfrihet er viktigst, Chrome når en nødvendig funksjon eller responsfordelen i et relevant oppsett veier tyngre. Testen dokumenterer avveiningen for én konfigurasjon; den fastslår ikke at personvernfunksjonene forårsaket forskjellen.

Les også:

• Lokal eller skybasert språkmodell: personvern har en driftspris
• Clockify eller Toggl Track: fakturering og personvern snur valget
• Regjeringen vil åpne for persondata i testing av utlendingssystemer